Superdatamaskinen Sequoia under montering ved Lawrence Livermore National Laboratory i USA. (Bilde: Jacqueline McBride/Lawrence Livermore National Laboratory)

Har levert verdens kraftigste datamaskin

IBM dominerer på listen hvor også Norge er godt representert.

Årets første utgave av listen Top 500 Supercomputing Sites er klar, og denne gang med en ny førsteplass. For første gang på to år er det et amerikanskeid system som topper listen. I november 2010 inntok kinesiske Tianhe-1A førsteplassen, men den vippet av tronen allerede i juni 2011 av japanske K computer, som også behold plasseringen i november i fjor.

Selv om K computer, etter en oppgradering i fjor høst, leverer en ytelse på 10,51 petaflops, så blir maskinen grundig slått av Sequoia-systemet til Lawrence Livermore National Lab. Dette systemet, som ble kunngjort allerede i februar 2009, er bygget for å kunne levere 20 petaflops.

Så langt har systemet – som er bygget av IBM og som består av 96 rack med IBM Blue Gene/Q-enheter – kunnet levere en vedvarende ytelse på 16,32 petaflops. Sequoia er installert ved Lawrence Livermore National Laboratory i Livermore, California. Det er en del av NNSAs (National Nuclear Security Administration) Advanced Simulation and Computing-program for forvaltning av USAs atomvåpen-lager. Systemet brukes til simuleringer som blant annet gjør det unødvendig med underjordiske prøvesprengninger.

Sequoia kjøles primært av vann. Systemet består av 98 304 systemmoduler som til sammen er utstyrt med omtrent 1 572 864 prosessorkjerner basert på Power-teknologien til IBM. Disse har til sammen et systemminne på 1,6 petabyte. Det bruker en Linux-basert operativsystemet.

SuperMUC

Men ikke bare USA, men også Europa har fått en ny og rekordkraftig superdatamaskin – også denne levert av IBM. Men Sequoia utelukkende skal brukes til militære formål, skal SuperMUC brukes til langt mer fredelige formål. Systemet er installert ved Leibniz-Rechenzentrum (LRZ) i Garching, Tyskland, og skal brukes til forskning på en rekke områder, inkludert medisin, geofysikk, astronomi og aerodynamikk.

SuperMUC er satt sammen av 9400 IBM System x iDataPlex Direct Water Cooled dx360 M4-servere med til sammen omtrent 18 000 Intel Xeon-prosessorer med 155 656 prosessorkjerner og mer enn 300 terabyte med systemminne. Systemet leverer en vedvarende ytelse på 2,897 petaflops. Hele superdatamaskinen måler 21 x 26 meter. Også denne bruker et Linux-basert operativsystem.

Det mest spesielle med SuperMUC er at systemet kjøles med relativt varmt vann, opptil 40° C. Vannet som kommer fra superdatamaskinen kan holde opptil 70° C. Om vinteren vil varmen fra vannet brukes til å varme opp bygninger i nærheten av LRZ, noe som antas å kunne redusere utgiftene til oppvarming med omkring en million euro i året. Om sommeren kjøles vannet i et relativt enkelt utendørsanlegg. Flere detaljer om systemet finnes her.

Modell av SuperMUC som er gjengitt ved hjelp av SuperMUC selv.
Modell av SuperMUC som er gjengitt ved hjelp av SuperMUC selv. Bilde: Leibniz-Rechenzentrum der Bayerischen Akademie der Wissenschaften

Med en ytelse på nesten 3 petaflops inntar SuperMUC en fjerdeplass på Top 500-listen, bare slått av Sequoia, K computer og det nye Mira-systemet til Argonne National Laboratory i USA, som leverer en ytelse på 8,161 petaflops.

Topp 10-delen av listen er preget av mange nykommere, i alt seks. Fire av disse systemene er europeiske. På syvende plass ligger italienske Fermi, med en ytelse på 1,725 petaflops, foran tyske JuQUEEN med en ytelse på 1,380 petaflops, mens franske Curie thin nodes ligger på niende plass med en ytelse på 1,359 petaflops.

Norge og Norden

Norden er representert med ni systemer. Fire av disse er svenske, tre er norske, mens Danmark og Finland har et systemer hver med på listen.

Av disse systemene er norske «Vilje» det kraftigste. Systemet, som er installert ved NTNU, ble kunngjort for et år siden. Det er basert på SGI Altix X og er basert på Intel Xeon-prosessorer med til sammen 22 048 kjerner. Ytelsen er målt til 396,70 teraflops, noe som holder til en 44. plass på listen.

På 96. plass finner vi «Abel», den nye superdatamaskinen til Universitetet i Oslo. Dette er et Meqware MiriQuid-basert system med 10 080 Intel Xeon-basert prosessorkjerner. Ytelsen er på 178,6 teraflops.

Også Universitetet i Bergen har fått ny superdatamaskin i år. «Hexagon» er et Cray XT4-basert system med 22 176 AMD Opteron-baserte kjerner. Med en vedvarende, målt ytelse på 160,10 inntar systemet 112. plassen på listen.

Store bevegelser

Den totale ytelses til systemene til systemene på listen er på 123,4 petaflops. I novemberutgaven av listen i fjor var den samlede ytelsen på 74,2 petaflops, mens den var på 58,7 petaflops for et år siden.

Maskinen som lå på 332. plass i forrige liste, er nå på 500. plass. IBM har levert 42,6 prosent av systemene på listen, fulgt av HP med 27,6 prosent.

De mest energieffektive systemene på listen er noen av de litt mindre systemene basert på IBMs Blue Gene/Q. Disse leverer 2099 megaflops per watt. Sequoia, som er basert på samme løsning, leverer 2068 megaflops per watt. Dette er likevel langt bedre det nest-kraftigste systemet på listen, K computer fra Fujitsu. Dette leverer ikke mer enn 830 megaflops per watt og krever dermed betydelig mer strøm (12,65 megawatt) enn Sequoia (7,89 megawatt).

    Les også:

Til toppen