På oppfordring fra digi:media setter Anders Wagle med denne kommentaren en foreløpig sluttstrek for forrige ukes debatt her i Kanal 1. Wagle er vitenskapelig assistent ved Institutt for Rettsinformatikk i Oslo. Han er også medforfatter for boken Opphavsrett i en digital verden, som ventes utgitt denne måneden.
Wagles kommentar gjengis her uredigert:
"Det er ikke mange sider ved opphavsrett som er knyttet til originalen. Det er lett å misforstå dette, men det er et åndsverk som vernes og ikke bare ett eksemplar av dette verket. De få reglene som spesifikt gjelder originaleksemplarer, er regler om vern mot ødeleggelse av originaleksemplarer mv.
Begrepet originaleksemplar er altså på mange måter i ferd med å miste sin betydning uansett. Hva er for eksempel originaleksemplar til et dataprogram?
Han har derfor rett i at det i den digitale verden ikke eksisterer originaleksemplar i den tradisjonelle betydningen av begrepet. Det opphavsrettslige vernet eksisterer imidlertid uavhengig av dette (originaleksemplardiskusjonen virker derfor fjern). Vernet innebærer en enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmenheten. Utgangspunktet er derfor at ingen andre enn opphavsmannen har rett til dette. For at en bruker skal ha rett til å utnytte et verk må han ha hjemmel i lov (avgrensningsregler) eller tillatelse fra opphavsmannen.
I forhold til Internett er avgrensningsreglene om rett til eksemplarfremstilling til privat bruk (§12) og sitatrett (§22) kanskje de viktigste.
Men kanskje viktigere enn dette er den underforståtte tillatelsen som opphavsmannen har gitt brukerne ved å publisere sitt verk på Internett. Dette omtales som at brukerne har en utvidet disposisjonsrett, det vil si en videre disposisjonsrett enn det som følger direkte av åndsverkslovens avgrensningsregler.
Hva innebærer dette? Kort forklart innebærer den utvidede disposisjonsretten at brukerne er gitt et samtykke til å utnytte mediet verket er publisert i på en normal måte - normal bruk tillates. Dette medfører at ved bruk av web har brukerne rett til å lese et verk, laste ned et verk (både i RAM og på harddisk), skrive det ut, og annen normal bruk. Normal bruk er ikke å selv publisere verket på Internett eller i et annet offentlig medium. Opphavsmannen kan derfor påtale tilfelle hvor han møter seg selv i døra.
Når det gjelder pekere er det tillatt å legge pekere til lovlig publisert materiale ( i hvert fall etter opphavsrett. Konkuranserettslige aspekter kan også komme inne, eksempelvis EUnet med sine agenter). Det kan være ulovlig å legge ut pekere til ulovlig publisert materiale (vurderingen blir konkret og avhenger av en rekke momenter).
Denne artikkelen med Hovland var så frustrerende å lese at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle begynne. Jeg håper det er noen misforståelser ute og går her. Jeg håper det jeg har skrevet er en noenlunde kommentar (det er så mye å skrive om...)"
