Heis til verdensrommet

- Hva skjer når Internett er modent og store deler av verden er koblet opp?, spør Dr. Robert Glass i sitt foredrag om teknologiens påvirkning i fremtiden. Heiser til verdensrommet, syltynne elektroniske aviser, og kollektiv bruk av datakraft er blant svarene han kommer med.

Hvordan vil teknologien påvirke undervisning, forretningsliv og våre liv? Hvis vi tenker oss fram i tid, la oss si 20 år, hvor forskjellig vil verden være i forhold til den vi kjenner idag?

Dette er spørsmål som opptar Robert Glass, direktør ved vitenskapskontoret ved Sunsoft-divisjonen til Sun Microsystems.

Mandag ettermiddag formidlet han noen av sine idéer under sitt foredrag ved ICTE, konferansen for teknikk og undervisning som holdes i Oslo i disse dager. Glass har mer enn 28 års erfaring innen utvikling av både maskin- og programvare, og han er internasjonalt kjent som futurist og bedriftsvisjonær. Han er nå fremtidsstrateg hos Sunsoft.

Glass innledet fordraget med å fortelle at man om ti år kanskje må betale for å slippe å få informasjon.

- Informasjonsstrømmen vil være så stor at man vil måtte ha betydelig hjelp for å finne fram til det man ønsker, forteller Glass.

Han mener derfor at mye større vekt må legges i å gjøre ting enklere og mer elegante, ikke minst brukergrensesnitt. Han tror derfor at bedriftene, for å være konkurransedyktige, må satse svært mye på å lage anvendelige produkter som større brukermasser kan utnytte.

Glass mener at det satses for lite på IT-undervisning i skolen i dag.

Han viser til en beregning for USA som sier at de vil koste 47 milliarder dollar å få antall barn per datamaskin i skolen ned til 3, samt at den årlige kostnaden vil være omkring 12 milliarder dollar.

- Dette er ikke mer enn hva et par raketter koster, sier han, men målet må være å få en datamaskin til hvert barn i skolen, sier han.

Glass mener at for å løse store utfordringer i framtiden, må man ha en eksellent undervisning, og det får man ikke ved å bruke for lite ressurser.

Deretter forteller Glass om en prosjektgruppe som kaller seg Big Science. Disse har et ønske om å utnytte datakraften som finnes i alle de 300 millioner datamaskinene som er tilknyttet Internett. Målet er å fordele store oppgaver til maskiner som ikke brukes fordi brukeren sover, har kaffepause eller lignende. Oppgavene tenkes fordelt etter hvor kraftige maskinene er, slik at små maskiner får små oppgaver mens store maskiner får tyngre oppgaver.

Det første prosjektet Big Science jobber med er å bruke alle verdens Internett-tilknyttede datamaskiner til å jobbe med data fra SETI (Search for Extra-Terrestrial Intelligence)-prosjektet. Idag klarer man ikke å behandle mer enn en brøkdel av alle dataene man henter inn. Man må derfor velge ut det som virker mest lovende og selv da kan de ta år før man får resultatene.

Glass mener man ikke kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli.

- Man kan ikke engang vite hvordan verden vil være om 5 år. Likevel kan man i dag forestille seg oppfinnelser, som med dagens teknologi ikke er mulige, men som kanskje om 20 år vil være det.

Glass trekker spesielt fram Hollywood i denne sammenhengen,sier han.

- Mye av det man ser i dagens science fiction-filmer er basert på grundige studier. Mye er svært nøye gjennomtenkt, forklarer Glass.

Han forteller derfor om et prosjekt han har deltatt i som gikk ut på å lage en liten modell av en "rom-landsby", hvor deltageren blant annet benyttet seg av håndboken til Star Trek-serien.

- Den var utrolig detaljert og vi benyttet oss av mye av det som sto der.

Teknologi idag som vil forandre morgendagen.

Glass mener at spesielt materialkunnskap vil være viktig for utviklingen av nye produkter.

- Nylig ble det oppfunnet batterier basert på en slags plastikk. Disse kan formes etter ønske og man kan lage batteriene etter hva slags apparat de skal brukes i; ikke omvendt, at apparatet formes etter batteriene. Batteriene er derfor miljøvennlige fordi plasten kan resirkuleres.

Glass nevner også et materiale som heter buckminsterfullerene, også kjent som buckyballs eller C-60. Med dette materialet ser Glass for seg "rom-heiser", altså en heis helt fra jordens overflate og ut i verdensrommet. Hittil har ikke materialene vært lette og sterke nok til å lage en slik konstruksjon.

Menneskenes krav til produkter

Glass mener at menneskene vil sette høyere krav til ting. Dagens produkter venter man at virker, men kanskje ikke helt perfekt. Eksempler på dette er telefonen eller kopieringsmaskinen. Neste generasjon av produkter forventer man at skal virke perfekt, uansett:

-Ingen kjører omstart på TV-en sin idag!, sier Glass.

- Folk vil ønske seg ting de liker å bruke - ting som er enkle, elegante og intelligente.

Glass avslutter med å fortelle om et annet prosjekt han er med på. Det går ut på å lage en avis som er like flat som et papirark, men som egentlig er en skjerm med logikk nok til at den kan knyttes til Internett. Her kan man for eksempel få fram multimediabaserte artikler og søke etter tilbudsannonser ved å trykke på avisskjermen. Denne avisen er mye mer miljøvennlig enn dagens papirbaserte aviser som man typisk leser en gang for så å kaste dem.

- Da vi startet med dette prosjektet, trodde ingen at det ville la seg gjennomføre på lang tid. Nå ser vi man ved hjelp av tynnfilmteknologi snart kan lage så tynne skjermer, forteller Glass.

Til toppen