Arkivloven er utdatert, mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. Men inntil den endres, noe som vil skje, er det en åpning for at Riksarkivet kan gi samtykke til lagring i utlandet, sier han. (Foto: Per Ervland)

– Hele saken er en smule merkelig

Riksarkivet bør gi samtykke til lagring i utlandet, mener IKT-Norge.

– Hele saken er en smule merkelig. Riksarkivet har vurdert det slik at arkivverdige dokumenter ikke kan føres ut av landet. Men i arkivloven paragraf 9, som de selv viser til, heter det at Riksarkivaren kan gi unntak gjennom samtykke.

Det sier Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT-Norge etter å ha fulgt denne ukes oppslag i digi.no om forbudet mot offentlige skyarkiv i utlandet.

– Skremmer

Sånn han tolker det var intensjonen bak arkivloven av 1992 å sikre at dataene ikke går tapt for ettertiden. Men i 2014 er det ikke noe problem å sikre at dataene eksisterer og bevares, uavhengig av om de er lagret innenfor eller utenfor landets grenser, argumenterer Waterhouse.

– Landegrenser bør ikke være avgjørende for valg av løsning. Det er ikke noe mål for oss at data lagres utenfor Norges grenser, men måten Riksarkivet har gått ut på her minner om hvordan Datatilsynet rykket ut mot Google Analytics. De skremmer livet av folk med ansvar for arkiver. I stedet burde de valgt en prosess med å gå i dialog med bransjen og departementet. Det ligger allerede en adgang i lovverket for å gi tillatelse til at arkivmateriell er plassert utenfor landet, sier han.

Ryddig overgang

Ny teknologi har det med å utfordre lovverket. Regjeringen har i høst nedsatt en arbeidsgruppe som skal avdekke hindre mot bruk av nettskyen. Rapporten skal foreligge før påsken 2015.

Waterhouse mener at Riksarkivaren bør gi samtykke for lagring av arkiv på utenlandske servere. Det vil ifølge ham fungere som en ”ryddig overgangsordning” for noe som allerede er satt i gang, med henvsning til prosessen med å endre lovverket.

Nylig sendte Riksarkivet et brev med sin fortolkning til Kulturdepartementet, der de tar opp problemstillingen etter å mottatt en økende mengde spørsmål fra kommuner og IT-leverandører som ønsker å lagre arkiv i nettskyen.

IKT-Norge direktøren tolker dette brevet som at Riksarkivet "føler seg tvunget til å si at dette ikke er lov, kan ikke dere vær så snill si noe annet".

– Her lukter det at Riksarkivet prøver å få Kulturdepartementet til å akselerere lovarbeid, sier Torgeir Waterhouse.

Her kan det komme endringer Hos Riksarkivaren avviser man ikke at det kan komme endringer, tvert imot. Men inntil videre står de fast på at offentlige arkiv ikke lovlig kan lagres på utenlandske servere.

– Vårt standpunkt til skylagring i utlandet bygger på tolkning av lov og regelverk slik dette er i dag. Her kan det komme endringer. Framtidig skylagring må uansett bli skikkelig regulert i forskrift. Man har forholdsvis detaljerte krav når det gjelder lagring av papirarkiv. Man henger etter når det gjelder regulering av infrastruktur eller annet for elektronisk arkiv. Innen dette er på plass bør det ikke være frislipp på arkiveringsløsninger i utlandet. Hvis vi skal gi dispensasjon må et regelverk på plass først, for å ha noe å gi dispensasjon i forhold til. Uten et slikt regelverk blir det vanskelig, sier underdirektør Tor Anton Gaarder i seksjon for elektronisk arkivdanning i Riksarkivet.

Waterhouse føler seg sikker på at prosessen vil munne ut i en lovendring der man sløyfer bestemmelsen om at arkiv ikke kan lagres i utlandet.

– Ja, det er jeg ganske sikker på. Det man etter hvert vil komme frem til, noen år frem i tid, er at det antakelig er ganske få data som man er opptatt av å ha innenfor landets grenser.

Mener loven er utdatert

Han stiller spørsmål ved de som hevder at en høyere grad av sikkerhet mot fremmede makter avhenger av om krypterte data lagres i Norge eller utlandet.

– Det er helt andre faktorer som avgjør hvor reelt beskyttet disse dataene er, eller ikke.

– Mens offentlig arkiv i dag ikke lovlig kan føres ut av landet, så sitter kanskje andre med en lokal server fra 1995 som ”hakker og går” med noen innom av og til for å sjekke at strømmen ikke er gått, sier Waterhouse for å illustrere hvor håpløst han mener denne tilnærmingen til sikker lagring er.

– Formålet med arkivloven er nettopp å unngå at dataene ikke går tapt. I det perspektivet er noe av poenget med nettskyen at du har dataene lagret mange steder, med mange måter å sikre at de er trygge på, sier Waterhouse.

Ideen om at offentlige arkiver må lagres i Norge mener han stammer fra en tid da det antakelig var nødvendig. -- Det er ikke lenger nødvendig, avslutter han.

    Les også:

Til toppen