Helomvending for Intels prosessordesign

Intel skal legge om og forenkle sine etterhvert mange produktlinjer.

Intel vil ryktene ta i bruk en felles prosessorkjerne med kodenavnet Merom, i selskapets framtidige prosessorer for bærbare og stasjonære PC-er. Dette vil trolig skje fra 2007, skriver Cnet.

Tradisjonelt har prosessorene for bærbare maskiner vært basert på arkitekturen til tilsvarende prosessorer for stasjonære maskiner. Deretter er det blitt gjort endringer i arkitekturen for å redusere effektforbruk og varmeutvikling, blant annet gjennom SpeedStep-teknologien.

Nå har slike faktorer også begynt å få stor betydning i stasjonære PC-er. Ingen ønsker en maskin med støyende vifter, noe som ser ut til å være nødvendig etter hvert som prosessorene blir raskere. Et eksempel på dette er Intels Prescott-baserte Pentium 4-brikker.

    Les også:

Nå vil Intel trolig snu denne trenden. I stedet for å basere mobile prosessorer på dem for stasjonære PC-er, skal brikkene for stasjonære PC-er få samme kjerne som de mobile prosessorene. Et første skritt i denne retningen er Pentium M, Intels nåværende prosessor for bærbare PC-er, som arkitekturmessig skiller seg ut fra Pentium 4 og Celeron. Pentium M er en langt mer effektiv prosessor i forhold til klokkehastigheten, sammenlignet med brikkene for stasjonære PC-er. Dette er en utvikling Intel etter alt å dømme vil følge videre. Merom-arkitekturen skal bygge på Pentium M.

Ifølge News.com er det ikke sannsynlig at ytelsen til desktop-prosessorene vil reduseres med Merom. Derimot vil akselerasjonen av klokkehastigheten bremses. Tanken er at de stasjonære og de mobile utgavene som baseres på Merom skal ha den samme kjernen. De stasjonære brikkene vil trolig ha større hurtigminne enn de mobile, men ikke all den strømsparingsfunksjonaliteten som støttes av brikkene beregnet for bærbare PC-er.

Arkitekturen i Pentium M, både den nåværende generasjonen, kjent under kodenavnet Banias, og den neste generasjonen, Dothan, er utviklet ved Intels designsenter i Israel. Denne gruppen står også bak MMX-teknologien.

Til toppen