- Helsesmartkort gir bedre personvern

Lege John-Anker Zwart i Norsk Helse Informatikk tar til orde for innføringen av helsesmartkort for å bedre personvernet. - Et slikt kort kan også bidra til å gjøre helsevesenet mer effektivt og mer pasientvennlig, mener Zwart.

Zwarts budskap er klart: Et hensiktsmessig anlagt smartkort kan gjøres til krumtappen i et IT-system for norske leger og sjukehus, som fremmer alle de grunnleggende målene for landets helsetjenester: bedre kvalitet på et mer likeverdig tilbud, mer økonomisk drift og bedre kommunikasjon mellom alle parter. Og i motsetning til hva mange synes å frykte, er dette et eksempel på hvordan informasjonsteknologi kan gi pasienten bedre personvern enn tilfellet er i dag.

I et foredrag på IT-tinget i Trondheim torsdag sa Zwart at hovedproblemet i dag er de mange tilfellene der papirer kommer på avveie.

– Et hensiktsmessig system med smartkort kan redusere papirbruken kraftig, samtidig som pasienten selv får større innflytelse over hvem som kan lese hans eller hennes helsedata.

Zwart er også opptatt av at informasjonsteknologi forsterker tendensen der legerollen beveger seg bort fra det autoritære og over til rådgivning, og der pasienten opptrer mer og mer som en informert og kritisk bruker.

– Det ligger så mye medisinsk informasjon ute på Internett, at interesserte pasienter kan raskt skaffe seg mer dybdekunnskap om spesielle temaer enn sin allmennpraktiker.

Samtidig fører spesialiseringen på sjukehus til at pasienter skrives ut tidligere. Det gir primærhelsetjenesten nye oppgaver. Dagens system greier ikke å følge med denne utviklingen, fordi kommunikasjonen mellom sjukehus og primærhelsetjenesten ikke fungerer effektivt.

- I dag kan det ta dager og i noen tilfeller uker før pasientens lege får nødvendige papirer fra sjukehuset. I stedet for å lese en epikrise, må legen spørre ut pasienten hva som ble gjort på sjukehuset. Her kan IT fungere som katalysator for et system med større grad av kvalitetssikring.

I dag har 90 prosent av allmennpraktikere et system med elektroniske pasientjournaler. Sjukehusene ligger etter, blant annet fordi Datatilsynet har ment at personvernet ikke var tilstrekkelig tilgodesett. Nå kommer det tekniske løsninger som tilfredsstiller Datatilsynets krav. Zwart regner med at elektroniske pasientjournaler vil være regelen i landets sjukehus i løpet av få år.

Men elektroniske journaler i sjukehusene er bare ett skritt på veien. Fortsatt vil samme pasient være journalført på flere behandlingssteder. Det må lages ordninger for å sikre at opplysningene kan innhentes uavhengig av tid og sted når det er nødvendig ut fra pasientens helse, og når pasienten er enig i at det skal gjøres. Videre må journalføringen disiplineres, og informasjonen må presenteres så oversiktlig som mulig. At Internett vil spille en nøkkelrolle i formidlingen av helsedata mellom leger og forskjellige helseinstitusjoner, er innlysende. Det stiller spesielle krav til sikkerhet.

Zwart tenker seg en ordning der pasientens primærlege har ansvaret for en kjernejournal som knytter alle andre journaltyper sammen.

– Primærlegen vil få en slags redaktørrolle for kjernejournalen. Det krever en nærmere definisjon av hva kjerneinformasjon bør bestå av. Kjerneinformasjonen kan lagres i en database hos legen. Den kan også helt eller delvis lagres i pasientens helsesmartkort

Helsesmartkortet må inneholde blant annet akutt medisinsk informasjon som bidrar til bedre beslutninger hos behandlende lege.

– Det trenger ikke stå at du hadde influensa i fjor. Men om du er bløder eller epileptiker, bør stå.

Informasjonen bør kodes på en slik måte at kortleseren gjengir den på det språket legen selv velger. Slik kan språkbarrierer overkommes hvis en krise oppstår når pasienten er på ferie. Zwart kaller dette for "psevdifiserte helsedata".

– Ordningen må sikre at bare autoriserte behandlere kan få anledning til å lese pasientens helsekort. Videre bør det være en betingelse at heller ikke de får tilgang til pasientens journaler i andre helseinstanser, med mindre de både har et legitimt behov og samtykke fra pasienten.

Zwart mener derfor at også leger og andre i helsevesenet må utstyres med egne smartkort, kalt behandlerkort. Et pasientkort kan ikke leses med mindre et behandlerkort føres inn i lesesystemet samtidig. Det skal ikke gis tilgang til pasientens øvrige journaler med mindre både behandlerkort og pasientkort leses samtidig og godkjennes av systemet.

– Pasientens helsesmartkort kan brukes til en rekke funksjoner. Det kan kommunisere med trygdesystemet og for eksempel holde rede på når pasienten har rett til frikort. Det kan brukes til å formidle resepter til apoteket. Det gir mange muligheter for å effektivisere helsesystemet, og drastisk skjære ned på bruken av behandlerressurser til rene administrative formål.

Zwart peker på at pasienter er lei av at leger i dag ofte virker som de gjemmer seg bak en dataskjerm.

– Helsesmartkortet gjør at dette registreringsarbeidet unnagjøres bare ved å lese kortet.

– Frankrike kommer til å implementere et system med pasientkort og helsepersonellkort i løpet av 1999. Spania, Portugal og Benelux-landene har tilsvarende planer, men uten den samme strenge fristen, opplyser Zwart til slutt.

Til toppen