Helsevesenet digitaliserer - langsomt

Helsevesenet flytter seg fra papir til digitale systemer for å bli mer effektive. Men det tar tid.

Digitalisering av helsevesenet anses som Norges største IT-prosjekt og forventes å kunne gi en innsparing på hele en milliard kroner i året.

Det er Sosial- og Helsedirektoratet som er den drivende kraft i dette arbeidet. I samarbeid med Rikstrygdeverket, sykehusene og primærlegene er det nå utarbeidet en strategiplan fra 2004 til 2007, kalt S@mspill 2007. Planen skal forene det elektroniske arbeidet i helsesektoren og måler kost og nytte av tiltak som settes inn.

Men digitaliseringen tar tid. Både utvikling av nye systemer og innføring drar ut i tid. Et eksempel er det nye arbeidet med å digitalisere resepter. Systemet skal først være innført i løpet av 2007.

Og når systemene er satt i driftet tar det tid før de tas i bruk. For mye er basert på frivillighet. Et eksempel er det nasjonale helsenettet. Av rundt 1.800 fastlegekontorer er det i dag foreløpig bare rundt 600 som er tilkoblet.

Elisabeth Sunde i Rikstrygdeverket forteller til digi.no at det i april var registrert 1.400 digitale sykemeldinger som var innrapportert til 60 forskjellige trygdekontorer fra et ukjent antall leger. digi.no omtalte i januar at det da var kun 50 legekontorer i landet som benyttet seg av digital signatur.

    Les også:

S@mspill-strategien vil først og fremst ha fokus på det nasjonale helsenettet som skal fungere som en kommunikasjonskanal. Helsenettet vil tilby en rekke elektroniske tjenester som forsendeler av sykemeldinger og legeerklæringer, henvisninger og epikriser.

Helsenettet brukes i dag til variert bruk, og den mest anvendte tjenesten er henvisninger til spesialister, forteller Holte.

E-resepter (elektronisk forsendelse av resepter) vurderes nå i et forprosjekt for mulig innføring innen 2007. Ordningen skal legges til rette for at det er et fritt apotekvalg, som innebærer at resepten går inn i en reseptdatabase og til Rikstrygdeverket i forhold til ulike kontrollfunksjoner.

E-reseptene blir lagt i databasen over aktive resepter. Med tanke på at det i dag utstedes 23 millioner resepter i volum vil det være mye å hente på innsparing. Sparer man noen kroner eller minutter per transaksjon, blir det fort millioner å hente.

En viktig samarbeidspartner for Sosial- og Helsedirektoratet blir det nye forskningssenteret for elektronisk pasientjournal som er opprettet i Trondheim (NSEP). Fem millioner kroner er bevilget årlig over fem år og har som formål å gjøre den elektroniske journalføringen av pasienters helse bedre.

- Selve syretesten vil være å kvitte seg med alle papirjournaler. Sykehusene kan i dag operere med over hundre forskjellige dataløsninger med pasientinfo som ikke samhandler med hverandre, sier Holte.

Han presiserer at prosjektet i sterk grad er opptatt av informasjonssikkerhet og å få på plass sikkerhetsmekanismer og nasjonale normer.

Til toppen