Trygve Reenskaug fikk endelig en Rosing-hederspris (han har vært nominert i andre kategorier i tidligere år) for sin mangeårige forskning innen objektorienterte metoder. Mest kjent er han for model-view-controller, men også rollemodelleringsmetoden OOram. (Bilde: Ingar Næss, StudioF2)
ÅRETS GIRL GEEKS: Lær Kidsa Koding vant prisen. Fra v. Simen Sommerfeldt, Torgeir Waterhouse og Helge Astad. (Bilde: Harald Brombach, digi.no)
GRÜNDER: Geir Bækholt mottok Rosing-prisen for IT-sikkerhet for sitt oppstartsselskap Crypho. (Bilde: Harald Brombach, digi.no)
En rørt Per Morten Hoff fikk en egen Rosing-markeringspris for 27 års innsats som leder for IKT-Norge. (Bilde: Harald Brombach, digi.no)
Sopra Steria-toppsjef Kjell Rusti (bildet) vant pris som årets toppleder - en pris han deler med NTNU-rektor Gunnar Bovim. (Bilde: Ingar Næss, StudioF2)
Skattedirektoratet er et eksempel på statlig virksomhet som har lykkes med store IT-prosjekter. Etatens Karl Olav Wroldsen ble hedret som årets IT-direktør. (Bilde: Harald Brombach, digi.no)
Crypho vant prisen for IT-sikkerhet. digi.no er stolte å over at vi også fikk være finalist i samme kategori. (Bilde: Harald Brombach, digi.no)

Rosing 2015

Her er årets Rosing-vinnere. Den gjeveste prisen gikk til Trygve Reenskaug (85)

Den største overraskelsen: Tre menn tok imot «girl geek»-pris.

KULTURKIRKEN JAKOB/OSLO (digi.no): Det ble flere priser og vinnere enn ventet. Før natten senket seg etter gårsdagens Rosing-fest hadde syv verdige kandidater fått norsk IT-bransjes høyeste utmerkelse.

– Det begynte i 1948

Trygve Reenskaug (85) er i dag professor emeritus ved UiO. Han fikk hedersprisen for sitt arbeid innen objektorientering. Informatikeren er mest kjent som opphavet til MVC-prinsippet (Model-View-Controller). Mange års forskning ligger bak. MVC fikk stor utbredelse og benyttes fortsatt av mange utviklere.

Reenskaug, som fortsatt er aktiv som forsker, stilte med hullkort på scenen. I sin takketale trakk professoren linjene tilbake til 21. juni 1948 og universitetet i Manchester. Den dagen utførte verdens første datamaskin med lagret program sine første instruksjoner.

– Dermed var software født. Alt vi snakker om i dag baserer seg på det som skjedde den dagen. Den andre store hendelsen, som har nesten like stor betydning, stammer fra Xerox. Der er datoen mai 1981. I utstillingshallen under en National Computer Conference i Chicago holdt Xerox en demonstrasjon av det nye brukergrensesnittet til datamaskiner. Verden har ikke vært den samme siden, sa hederprisvinneren.