I fjor høst var Forbrukerombudet kritisk til et nytt annonseformat på Internett som Nettavisen offentliggjorde. Partene kom til enighet, men i kjølvannet av konflikten var de enige om at man trengte noen retningslinjer for internettreklame.
Les sakene fra høsten 2001:
-
Forbrukerombudet: - Vi driver ingen heksejakt
iMarkedet plukker opp omstridt annonseformat
Forbrukerombudet sendte skjennebrev til feil annonsør
iMarkedet skjuler nytt annonseformat
Skal markedskreftene styre alene?
Kjære ombud, la markedskreftene bestemme!
Dermed ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av ANFO - Annonsørforeningent, Forbrukerombudet (FO), Forbrukerrådet, INMA, annonsenettverket AdLINK, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Nettavisen og SOL.
- I hovedsak er det markedsføringsloven som implementeres. De potensielle problemområdene som cookies og persondata får ingen nye perspektiver med disse retningslinjene. Men det er veldig greit å ha noen slike regler å forholde seg til, mener Christian Astrup som leder den interaktive satsingen til mediebyrået OMD Norway (tidligere Synergi-RF).
Flere punkter i retningslinjene omhandler cookies, det vil si filer som blir lagt igjen på brukernes datamaskiner når man har vært innom et nettsted.
- Det er helt klart de grove skissene vi har satt ned i denne arbeidsgruppen. De dype konfliktene kan vi ikke ta stilling til i det hele tatt, de blir uansett ikke avgjort i Norge. Blant annet blir spørsmålet om cookies avgjort på EU-nivå, sier Søren Eriksen som er salgsdirektør i Nettavisen og har sittet i arbeidsgruppen.
Leder for ANFO, Bjørn F. Hauge, synes det har vært meget interessant og lærerikt å sitte i en arbeidsgruppe med aktive nettsteder.
- Hovedårsaken til at vi var med, var for å hindre særnorske regler for nettreklame. Vi var redde for at de skulle glemme at internettgrensen slett ikke går ved Svinesund. Samtidig måtte vi sørge for at man ikke gikk for langt, sier Hauge.
Etter avskallingen i internettmarkedet den siste tiden, mener Søren Eriksen det er viktig for de seriøse, overlevende aktørene å ha retningslinjer å vise fram i forhold til annonsører. Han sier at arbeidsgruppen skal fortsette arbeidet sitt med oppfølging av retningslinjene og samles ved konkrete overtramp på det norske nettet eventuelt hvis man oppdager kontroversielle formater internasjonalt som muligens vil komme til Norge.
- Det er viktig at mange forskjellige aktører er representert i denne gruppen, slik at de fleste er enige om grunnprinsippene for nettannonsering. Dermed vil vi kunne boikotte aktører som bryter med dette regelverket, sier Eriksen.
Men i bakgrunnsnotatet, som er skrevet i forbindelse med retningslinjene, er de ulike aktørene usikre på om disse retningslinjene skaper en bransjenorm:
"En bransjenorm kan oppstå på grunnlag av bransjepraksis av en viss styrke, varighet og kvalitet. Under forutsetning av at disse kriteriene er oppfylt vil bransjenormen være rettslig forpliktende for alle i den aktuelle bransjen, også for de som måtte være uenig i den.....
Hvorvidt retningslinjene allerede i utgangspunktet har status som bransjenorm eller kun er av veiledende art er usikkert."
Retningslinjer for annonsering på Internett:
|
1. All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig fremstår som markedsføring.(*1)
Integrering av markedsføring i standard programvareoppsett eller markedsføring utformet på en måte som utgir seg for å være en del av standard programvareoppsett vil kunne rammes av dette punktet. Eksempler på dette er å benytte dialogbokser i markedsføringen (f.eks. vindu som markerer innkommet e-post), eller å benytte lydsignaler som varsler innkommet e-post, men som bare er ment å henlede oppmerksomheten mot markedsføring. 2. Reklamen skal ikke være av en slik art at den i vesentlig grad medfører en begrensning for internettbruken for en ikke ubetydelig gruppe forbrukere. Et moment i vurderingen av om det foreligger en vesentlig begrensning kan være hvor mye datakapasitet som kreves for å vise reklamen (*2,*3) Markedsføring bør lastes ned i bakkant av en annen sidevisning 3. Reklamen skal ikke være urimelig påtrengende. Hvorvidt reklamen er urimelig påtrengende må vurderes i forhold til form, innhold, bruk av lyd, bilder, animasjon eller andre levende bilder og sammenhengen ellers. Reklamen vil alltid regnes som urimelig påtrengende dersom den direkte påvirker pågående arbeid på forbrukernes datamaskiner, endrer innstillinger og lignende. a) Markedsføring som ikke er en integrert del av en nettside skal enkelt kunne fjernes, for eksempel "klikkes vekk". Dominerende annonser, som for eksempel helsider, må dessuten bli borte av seg selv etter en kort periode. b) Det bør settes en grense for antallet eksponeringer av reklamebudskap mot den enkelte bruker. Antallet vil avhenge av det aktuelle markedsføringsformatet som benyttes. c) Det skal ikke benyttes metoder som fratar forbrukeren kontroll og/eller låser forbrukerne til et bestemt nettsted. Eksempler på slike metoder er omdirigering av forbrukerne til andre nettsteder enn de selv har oppgitt som URL (uønsket omdirigering)(*4) , og bruk av metoder som styrer forbrukernes surfing til eller fra bestemte internettsider(*5) . d) Markedsføring bør ikke avbryte redaksjonelt stoff eller annet innhold av informativ eller veiledende art på nettstedet. (*6) 4. Det skal ikke rettes markedsføringshenvendelse pr. e-post eller lignende til forbrukere som ikke har samtykket til dette. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og informert, jf. samtykkemal utarbeidet av Datatilsynet og Forbrukerombudet i samarbeid. (*7) Det skal ikke settes som en betingelse for å inngå en avtale at forbrukeren må akseptere å motta markedsføring pr. e-post eller lignende.. Ved bruk av "tips en venn-funksjon" der den næringsdrivende oppfordrer forbrukerne til å videresende markedsføring, skal ikke tipsere oppnå en fordel som for eksempel gaver, rabatter eller lignende. (*8) 5. Det skal som et utgangspunkt ikke innhentes personopplysninger hvis eieren av personopplysningene ikke har samtykket til slik innhenting. Det skal som et utgangspunkt heller ikke benyttes personopplysninger i markedsføringssammenheng dersom eieren av personopplysningene ikke har samtykket til den aktuelle bruken. Det er foreløpig uklart hvor grensen går ved bruk av metoder som tillater automatisk lagring av opplysninger om enkeltpersoners bevegelser på Internett (f.eks. cookies). Praksis fra Datatilsynet må legges til grunn i vurderingen av om samtykke er påkrevet i slike tilfeller, og hvor langt et eventuelt samtykke rekker. Momenter i vurderingen av om personopplysninger i det hele tatt kan legges ut på Internett er blant annet hvilke personopplysninger det dreier seg om (navn, adresse, bilde, skole o.l.), formålet med å legge ut personopplysningene, og hvilken aldersgruppe som må antas å avgi personopplysningene som er utlagt. Særlig varsomhet skal vises dersom det dreier seg om personopplysninger fra barn og unge. 6. Det kan ikke settes som betingelse for å inngå en avtale at forbrukerne aksepterer cookies som medfører en avgivelse av personopplysninger, og tillatelse til bruk av disse opplysningene. 7. Bruk av cookies i markedsføringssammenheng vil medføre meldeplikt til Datatilsynet dersom informasjonen er egnet til å identifisere personer. 8. Dersom det i markedsføringen er lagt opp til at det kan søkes innenfor ulike kategorier selgere/tjenesteytere, eller det på andre måter er lagt opp til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet, skal det gå klart frem hva som er kriteriene for resultatet av søket eller orienteringen. |
|
NOTER
1. Jf. markedsføringsloven § 1 fjerde ledd. Markedsføring på Internett medfører en økt belastning på brukernes internettforbindelse. Dette gir særlig store utslag for brukere med lav eller begrenset overføringskapasitet. Hensynet til denne gruppen brukere må ivaretas ved utformingen av markedsføring på Internett. Hva som må regnes for lav eller begrenset overføringskapasitet må vurderes ut fra det til enhver tid gjeldende markedet for internettaksess. 2. For forbrukere som har oppringt internettforbindelse medfører den økte belastningen på overføringskapasiteten en direkte utgift i form av større tidsforbruk eller en større betalingspliktig mengde nedlastet data. 3. Jf. Retningslinjer fra INMA 4. Begrepet kan tenkes å omfatte flere ulike handlinger. Det er ikke ment å omfatte tilfeller av feilskrift, f.eks. hvis forbrukeren skriver feil URL i adressefeltet, men allikevel blir ført til antatt ønsket adresse. 5. Uttrykk som er brukt i denne forbindelse er "mousetrapping" og "pagejacking". 6. F.eks. rullegardinformatet. 7. Jf. markedsføringsloven § 2b. 8. Jf. Retningslinjer fra Eforum Eksempel: dersom en eller flere tjenesteytere har betalt for å vises eksklusivt, tidlig eller lignende (rangeres) i en liste på grunnlag av et søk, bør det gå frem at det er lagt slike føringer på søket, og at det således ikke er objektiv informasjon som vises. |
