Vi prøvde: Sender strøm inn i hjernen for å kopiere hjerneaktiviteten til smartere mennesker

Tenkehatten er 3D-printet med et utseende valgt mest av hensyn til praktisk struktur, og fleksibilitet for plassering av elektrodene, elektronikk og batteri på innsiden.
Tenkehatten er 3D-printet med et utseende valgt mest av hensyn til praktisk struktur, og fleksibilitet for plassering av elektrodene, elektronikk og batteri på innsiden. Foto: Marius Jørgenrud

TORSHOV (digi.no): Sender du strøm inn i hjernen for å yte bedre? For å bli smartere eller mer kreativ? Lære raskere, sier du?

Balder Onarheim er hjerneforsker og gründer. Nordmannen er associate professor, tilsvarende førsteamanuensis, ved det tekniske universitet i København.

Han mener det er mulig å «copy-paste» mønstre fra hjerneaktiviteten til smartere mennesker enn deg og meg.

Det er ingen vanlig mann vi treffer i lokalene til IT-konsulentselskapet Bouvet, der han er invitert for å holde demonstrasjon. Før vi vet ordet av det har forskeren plassert en merkelig hjelm på hodet vårt.

Onarheim hacker sitt eget hode. Snart er det vår tur.

La oss først som sist nevne at forskningen og de påståtte effektene av såkalt transcranial direct-current stimulation (tDCS), som dette er eksempel på, er omstridt.

Manipulerer hjernen

Men kanskje kan den samme teknologien eller deler av den bli brukt til å styre pc-er og programvare etter hvert. En helt ny form for interaktivitet i grensesnittet mellom mennesket og maskin?

– Vi startet forskningen ved å se på abnormal hjerneaktivitet. De som yter bedre enn alle andre. De som ikke tenker som resten av oss. Hva er kjennetegnene, sier Onarheim.

Ved å analysere hjerneaktivitet hos en mengde testsubjekter, de som er best til å løse oppgaver, danner det seg et mønster. Det er forflytning av oksygen i hjernen som er det mest presise måleparameteret, får vi vite.

Simen Sommerfeldt i Bouvet merket en slags berusende effekt. Han er spent på fremtiden vil bringe av muligheter for å styre datamaskiner med tankens kraft.
Simen Sommerfeldt i Bouvet merket en slags berusende effekt. Han er spent på fremtiden vil bringe av muligheter for å styre datamaskiner med tankens kraft. Foto: Marius Jørgenrud

Tenkehatt

I dette tilfellet forsøker forskerne å kopiere slike mønstre ved å manipulere hjernen med strøm. I dag sitter det tre elektroder i det Balder Onarheim kaller «tenkehatten» sin.

– I akkurat dette produktet har vi tatt de to viktige tenkemåtene vi kjenner innen problemløsning, enten divergent tenkning eller beslutningsmodus der du kun fokuserer på oppgaver. Jeg bruker hjelmen selv til å stimulere min egen hjerne hele tiden. I motsetning til kjemisk stimuli er det ikke avhengighetsdannende, hevder han.

Ifølge ham går det an å tvinge hjernen til å agere på en spesiell måte. – Det er vist i mange sammenhenger, blant annet ved gjenopptrening etter en hjerneblødning, der folk kan læres opp til å snakke igjen ved å stimulere deler av hjernen.

Kreativitet går det an å lære seg, men problemet er at kognitiv trening er forbannet kjedelig, fortsetter Onarheim.

Ifølge ham stimulerer også alle utviklerne i selskapet hans, Plato, sine egne hjerner med en slik tenkehatt når de jobber.

Kommersiell satsing er valgt fordi han mener forskningsfinansieringen beveger seg for sakte. Det inkluderer både et konsulentselskap som selger forskningen, i tillegg til satsing på produktet i en egen kategori for seg selv.

Kretsløp i hjernen

Elektrodene i hatten sender 2 mA strøm inn i hodet. I hvilken grad er det mulig å fremtvinge eller hjelpe et område av hjernen for å gi en ønsket reaksjon?

– Enkelt forklart lager vi et kretsløp gjennom hjernen. Du har en motstand og regulator. Effekten er også veldig simpel. Et elektrisk signal på 6 mA fører til en kjemisk reaksjon. Vi setter på 2 mA. Hvis hjernen ikke selv har nok energi til å utføre reaksjonen, så kommer den effekten vi prøve å oppnå, så lenge det er aktivitet der i utgangspunktet.

– Det beste med teknologien er at det fungerer som en forsterker. Hvis du ikke har aktivitet et sted kan den ikke forsterke noe, så det gjør ingen skade. I verste fall kan du forsterke den sinnsstemningen du har i utgangspunktet, sier hjerneforskeren.

Framtidens grensesnitt?

Neurostimulering er en teknologi som ligger nær toppen av Gartners såkalte hypekurve, ifølge Balder Onarheim, som nevner at Ikeas innovasjonslab er på kundelisten.
Neurostimulering er en teknologi som ligger nær toppen av Gartners såkalte hypekurve, ifølge Balder Onarheim, som nevner at Ikeas innovasjonslab er på kundelisten. Foto: Marius Jørgenrud

Simen Sommerfeldt, teknologisjef for Bouvet Øst, bryter inn og reflekterer rundt slik teknologi brukt til å styre dataprogrammer.

– Måten vi snakker med maskiner på vil kanskje se helt annerledes ut om 20 år. Det er innmari spennende og litt skummelt. Dette kan være en kul start for noe mer. Et grensesnitt mellom hodet ditt og datamaskinen, mener han.

IT-bransjen er en naturlig målgruppe. Her er interessen ekstra stor, bekrefter Onarheim.

– Mange av pilotkundene våre er IT-utviklere. Vi ser en veldig interesse fra denne målgruppen, fordi de har en teknisk forståelse, vi trenger ikke lang tid på å forklare hva produktet gjør eller hvorfor vi tror det ikke er farlig, sier han mens han smiler.

I tillegg er dette en demografi som er vant med oppgaveløsning, og kanskje ser verdien av en potensiell hjerneboost.

Nesten overstimulert

 – Læringseffekten ved gjentatt bruk er den viktigste delen. En enkeltfiks (en sesjon) varierer veldig. Men jeg har enkelte ganger hvor jeg nesten blir for stimulert. Det har med utgangspunktet å gjøre. Hvor var hjernen min da jeg jeg satte på produktet. Målet med produktet er å slutte med produktet, og å trene hjerne til å gjøre dette selv. Over tid kan hjernen lære, fordi det er nervebaner og ikke kjemien man er inne og skrur på, sier Balder Onarheim.

Ettervirkningen er imidlertid en av studiene forskerne vet minst om. De forholder seg til en selvpålagt sikkerhetsmargin på 30 minutter elektrisk hjernestimulering av gangen.

– Vi har hatt forsøkspersoner som har hatt en ettereffekt, der de kan merke en 30 minutters stimulering i opptil 6 timer etter stimuli. Det er vanskelig å måle eller filtrere ut ettereffekten, hva som er naturlig, hva som forsvinner eller er forårsaket av stimuleringen. Så slipper man selvfølgelig «hangover»-effekten som man får med kjemi.

Skrur av bakgrunnsstøy

Dette er teknologi som allerede er bruk i forsøk, blant annet i det amerikanske forsvaret. Det inkluderer det mildt sagt oppsiktsvekkende i å skru av «bakgrunnsstøy» i hjernen til snikskyttere.

– Vi er nå tre seriøse aktører, og en håndfull useriøse aktører som driver med dette for forbrukere, sier Balder Onarheim.

De tar opp mønstre fra erfarne piloter og gir samme type stimuli til ferske piloter. På den måten kan du korte ned treningstiden

Ifølge ham er det publiserte forsøk fra USA der jagerflypiloter angivelig kan korte ned opplæringen.

– De tar opp mønstre fra erfarne piloter og gir samme type stimuli til ferske piloter. På den måten kan du korte ned treningstiden, sier han.

Fungerer det?

Etter å skrevet under på en egenerklæring for å bekrefte at jeg er forsøkskanin på egen risiko, går Onarheim i gang med å montere hatten på digi.nos reporter. Det er fort gjort. Så skrur han den på.

– Forsøk å tenke på dette som om det var første gang du drakk alkohol. Prøv å sanse om du kjenner noe annerledes. Det er det beste rådet jeg kan gi, sier han og forsvinner ut av rommet.

Jeg sitter alene i et møterom og vet ikke helt hva jeg skal tenke. En prikkende følelse oppstår der elektrodene treffer meg på to punkter i panna.

Selv om det er svakt kjenner du at det er strøm, og en slags kjølig metallisk kontakt med huden. Det er ikke vondt, men heller ikke særlig behagelig. Ble jeg noe smartere eller mer kreativ? Vanskelig å si. I fem minutter forsøker jeg å begynne på denne artikkelen, men kreativiteten er på et typisk lavt nivå, slik det kan bli etter en lang arbeidsdag med altfor mye kaffe.

– Har dette en effekt?

– Det er et godt spørsmål. Vi er i ferd med å finne ut hvor generalisert det er og har gjort et hundretalls forsøk. Omtrent 80 prosent opplever en eller annen effekt. Vi samler inn kvalitative data i tillegg, og ber de beskrive opplevelsen med egne ord. Dette er en type crowdscience for å undersøke om folk merker en forskjell.

Etterpå forklarer Onarheim om andres erfaringer. En dame i København skal ha sammenlignet hjernestimuleringen med effekten av å ta kokain. Simen Sommerfeldt, som senere fikk prøve tenkehatten, mente det lignet rusen du får av et glass vin.

«Brainables»

Tenkehatten til Plato er ikke unik. Den kan oppfattes er del av en nyere produktkategori Onarheim kaller brainables, eller wearables som tar imot input fra hjernen. En rekke andre eksempler på lignende teknologiutnyttelse eksisterer, deriblant droner som kan styres ved hjelp av tankemønstre.

Dette biblioteket er noe helt utenom det vanlige:
Fremtidsrettet Oslo-bibliotek skal ta i bruk droner »

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen