Harddisker og andre lagringsmedier går før eller siden i stykker. Mange privatpersoner, bedrifter og institusjoner lagrer likevel viktige data på disse mediene, samtidig som rutinene for sikkerhetskopiering ofte er begrensede eller ikke-eksisterende.
Når ulykken er ute og dataene blir utilgjengelige, må brukeren ta en avgjørelse: Hvor viktige er dataene som er blitt utilgjengelige?
Det finnes tre alternative svar:
- Mindre viktige, ingen ekstraordinær innsats gjøres for å rekonstruere dem
- Viktige, men ikke verdt større investering til rekonstruksjon.
- Svært viktige, må absolutt ikke gå tapt.
Ved Alternativ 1 benyttes de verktøy brukeren har for hånden, men bruken av tid og ressurser er svært begrenset.
Er brukeren villig til å bruke en del ressurser - da først og fremst tid - på å gjenskape informasjonen, er kanskje Alternativ 2 det rette. Brukeren vil da måtte gå til innkjøp av et automatisk datarekonstruksjonsprogram og kjøre dette.
Guro Bye, avdelingsleder for datarekonstruksjonsavdelingen i Ibas, skrev i et leserinnlegg i digi.no i midten av mai at brukere av automatiske datarekonstruksjonsprogrammer må være klar over at slike programmer kan gjøre det vanskeligere, til og med umulig, for Ibas å rekonstruere data hvis brukeren allerede har prøvd å gjøre dette selv. Det hele kommer an på hvordan det automatiske rekonstruksjonsprogrammet fungerer og hva tapet av dataene skyldes.
Hvis programvaren gjør endringer på harddisken eller det er oppstått en fysisk feil i harddisken, vil situasjonen rask kunne forverres.
- Dette er det i mange tilfeller vanskelig for en vanlig bruker å avgjøre, sier Bye til digi.no.
Hun understreker derfor at brukeren må være klar over den risikoen som er forbundet med å gjøre slike jobber på egenhånd.
Alternativ 3 er å kontakte et selskap som kan tilby profesjonell rekonstruksjon av data. Ibas ønsker å fremstå som et slikt selskap, og siden Ibas ikke har noen større konkurranse på dette området i Norge, har selskapet en drømmeposisjon. Heller ikke i resten av Europa er konkurransen for stor. Bye nevner kun amerikanske OnTrack, som har avdelinger i flere europeiske land. OnTrack står for øvrig bak programmet Tiramisu, som digi.no skrev om for to uker siden.
Å rekonstruere informasjonen som ligger på en harddisk, er ingen liten oppgave. Bye sammenligner det med å sette sammen et svært leksikon etter at en person har stått på toppen av Holmenkollen og revet ut alle sidene og kastet dem utover. Sidene mangler sidetall, og indeksen er borte.
Bye forteller at i over 90 prosent av de flere tusen oppdragene Ibas får i året, er det harddisker som skaper problemer. Den vanligste fysiske feilen er hodekrasj. Lese/skrive-hodet har da gått nedi en av platene inne i harddisken og har laget en skrape i belegget, slik at dataene i det området er blitt ødelagt.
Målet er da å redde resten av dataene. Hvis brukeren fortsetter å bruke harddisken etter en hodekrasj, vil partikler fra platen slite på både hodet og andre deler av platen, slik at stadig mer informasjon går tapt. Hodet i en harddisk svever 25 til 50 nanometer over platene, slik at det ikke skal store støvkornet til før ting begynner å skje. Et menneskehår har en diameter på omtrent 120.000 nanometer. Ibas har flere støvfrie rom hvor harddisker kan åpnes. Hodekrasj oppstår gjerne når harddisken er blitt utsatt for et støt, typisk mistet i gulvet.
Andre vanlige, fysiske harddiskfeil er at plater og hodet er forskjøvet i forhold til hverandre (slag mot siden av disken), feil i elektronikken og feil i mekanikken. Selskapet har en nærmest komplett samling av harddisker som har vært på markedet. Disse bruker selskapet til å finne ut hvordan diskene egentlig skal fungerer og som delelager hvis diskene som skal reddes er fysisk defekte.
Resten av oppdragene er fordelt på medier som tape, MO-disker, disketter, Zip, Jazz og flere. Blant disse medietypene er oppdrag i forbindelse med tape det vanligste. I tillegg til fysiske feil er det en typisk feil at brukeren har glemt å bytte tape i forbindelse med en backup.
Slike logiske feil er utbredt i alle medier. Det kan være sletting - enten med vilje eller ved et uhell -, feil ved installasjon/oppgradering, feil i filsystemet eller feil forårsaket av virus. Bye forteller at relativt få av oppdragene skyldes virus - omtrent tre prosent i 1998. Hun tror likevel at andel oppdrag som skyldes virusangrep vil stige betydelig i år, ikke minst på grunn av CIH-viruset.
- Vi hadde ganske kraftig pågang i ukene etter den 26. april, forteller hun.
Ibas tilbyr service 24 timer i døgnet, gjennom sin vakttelefon. Her kan kunder ringe når som helst og få råd om hvordan de bør opptre når de har fått problemer med en lagringsenhet. Ikke minst vil Ibas forklare hva kundene bør gjøre for å ikke forverre skaden.
Men også rekonstruksjon kan gjøres når som helst på døgnet.
- Vi har to forskjellige prioriteter på oppdragene, standard og ekspress. Med ekspressprioritet vil oppdraget utføres så raskt som overhodet mulig, det vil si at det arbeides kontinuerlig døgnet rundt inntil problemet er løst på best mulig måte, forteller Tormod Nymoe, markedssjef i Ibas, til digi.no.
Oppdrag med standardprioritet vil normalt gjøres over flere dager.
Når en bruker leverer en lagringsenhet til Ibas, vil selskapet først utføre en diagnose av problemet. Diagnosen har en fast pris, men prisen avhenger av operativsystem og prioritet. For en vanlig harddisk benyttet av en Windows-basert PC er prisen 2.200 kroner eksklusiv mva.
Kunden vil da få en foreløpig rapport som forteller om skadetype, tilgjengelig datamengde, leveringstid og kostnad. Deretter kan rekonstruksjonen starte. Bye forteller at kunden ofte kontaktes under veis for å avgjøre hva kunden ønsker at skal prioriteres. Det er normalt rimeligere å redde de viktigste delene av informasjonen enn å redde alt. Prisen avgjøres av hvor lang tid oppdraget tar.
Hvert oppdrag behandles individuelt. Det er ifølge Bye umulig å finne ut hva som er en optimal løsning uten en nøye gjennomgang av problemet. For ingen av oppdragene er helt like.
Så har da også Ibas utført flere ekstreme oppdrag. Blant annet har selskapet rekonstruert dataene på en harddisk som ligget åtte måneder i et forlist skip på havets bunn. Ellers er selskapet også kjent for å kunne rekonstruere disker og andre lagringsmedier som har vært utsatt for brann, vann og slam.
Bye forteller at hvis en harddisk blir utsatt for vann, er det viktig å holde den fuktig helt til den leveres hos Ibas. Selskapet vil da igangsette kontrollert tørking, slik at disken ikke ruster. En rusten disk er det ikke mulig å gjøre stort med.
Ibas har seks generelle råd til brukere som har mistet data:
- Skru av strømmen på datamaskinen.
- Sett opp en handlingsplan. Ikke handle i panikk. Vurder verdiene av dataene og om det finnes sikkerhetskopier.
- Ring en proff aktør for råd.
- Ikke åpne disken
- Ikke reinstaller operativsystem
- Unngå automatiske rekonstruksjonsverktøy.
Stort skifte i IT-markedet: – Det er mer medvind. Vi ser i søkerbunkene at det skjer noe
