Hinderløp for Opticom

Opticom sitter kanskje på en utrolig god idé - men veien til suksess er full av hindre, for ikke å si lik av mennesker som døde til tross for sine gode idéer.

I utgangspunktet høres påstandene til Opticom ut som stormannsgalskap eller kommafeil. Selskapets løfter om at deres lysførende plast-teknologi skal gjøre det mulig å lage minnebrikker med terrabyte-kapasitet til spottpris, er nesten ikke til å tro.

Påstandene har gjort Opticom til et av de mest omstridte selskapene på Oslo Børs og kursen hopper høyt og lavt, stort sett ut fra rykter og synsing fra et stort antall småinvestorer. Opticom selv forholder seg stort set helt taus etter at selskapet brente seg med noen uheldige utspill til å begynne med.

Opticom kommer trolig til å bli en børsvinner i de neste dagene på grunn av nyheten om en første prototyp-brikke og en meget optimistisk analyse om Fast Search & Transfer, som Opticom eier store deler av.

Det er viktig å ikke la seg blende av de kortsiktige gevinstene slike svingninger kan gi.

Få mennesker har fagkunnskaper til å vurderer Opticoms teknologi og jeg skal ikke begi meg inn på en slik vurdering. Jeg ønsker Opticom lykke til og håper virkelig at selskapet drømmer om et globalt industrieventyr slår til. Vi trenger selskaper som Opticom for å drive utviklingen fremover og selskapets produkter vil, hvis de blir realiteter, virkelig gi databransjen et puff fremover.

Holder Opticom det de lover, vil du bli svært rik dersom du kjøper aksjer nå. Men da må du sitte på aksjene en stund og det blir viktig å vurdere selskapets vei fremover, uavhengig av ryktebaserte, kortsiktige børssvingninger.

Som en sprangridningshest må nye teknologiselskaper som Opticom først komme seg over en rekke vanngraver og hindre for å komme i mål og bli en internasjonal suksess - noe bare et fåtall klarer. Resten slår snubler og faller, til tross for strålende idéer og produkter. I databransjen finnes det et utall eksempler på at oppfinneren sulter, mens etterkommere og kopister blir rike. Xerox Park, Amiga og Apple er noen av de mest kjente eksemplene.

Dette er noen av de viktige vanngravene Opticom må springe over:

Produksjon: Hvis Opticoms teknologi er sunn, har de klart første hinder. Den neste bommen er produksjonspris. Sonys toppsjef sa engang, da han ble spurt om fremtidige Sony-produkter, at spørmålet ikke er hva Sony kan lage, men til hvilken pris.

De store RAM-produsentene har hittil bare jobbet med silisium (silicon på engelsk). Plast er et nytt materiale som skal krympes og mulighetene for problemer er mange. Bare tiden vil vise om, og ikke minst når, det er mulig å lage Opticom-brikker til en fornuftig pris.

Patenter: Patenter og rettigheter kan også være et alvorlig hinder for mange nye teknologiselskaper. Særlig i USA er det blitt delt ut relativt brede patenter basert på prinsipper, ikke metode eller teknikk. I Opticoms tilfelle kan det dukke opp patentkrav fordi mange store japanske og amerikanske selskaper har forsket på optiske databrikker i flere tiår. Juridiske krangler er meget kostbare og kan føre til store utsettelser

Lisenser: Et annet hinder som har stoppet mange er avtalene de inngår med produsenter. Du har ikke tid til å snakke med alle produsentene, men du må snakke med mer enn én og avtalen må gi deg en rimelig gevinst. Mange oppfinnere har brent seg på å starte opp for mange samarbeidsprosjekter for raskt, eller å ha satset på en produsent som uten konkurranse ikke jobber fort nok.

Disse hindrene vil avgjøre Opticoms fremtid. La oss håpe at Opticom-folka er spretne. Dette er jo tross alt denne typen kunnskapsbasert industri som alle mener Norge bør konsentrere seg om. Noe skal vi leve av når oljebrønnene i Nordsjøen er tørre.

Til toppen