Historien om den siste Internett-frie sone

Til det nå har det eksistert en siste Internettfri sone: flyreisen. Nå forsvinner også denne oasen...

Sommeren står for døren. Med sol, sjø, spennende natur, nye interessante kulturer og mye god mat og drikke. Fritt for arbeidets strev og kaos; fritt for Internett.

Helt fritt for Internett er det vel likevel ikke. Hotellene har sine "business centres" som tilbyr å gjøre livet enkelt for den travle forretningsmann. Og det finnes Internett-cafèer for ryggsekkturisten. Men til det nå har det eksistert én siste Internettfri sone: flyreisen. Nå forsvinner også denne oasen.

Like sikkert som våren bringer med seg allergi og snue, bringer sommerferien med seg vår tids nye sykdom: "Har jeg fått mail?" - suget etter å oppsøke en PC med Internett-tilknytning selv når en er på ferie for å se om en har fått "mail"; det kunne jo være noe viktig...

Første gang denne sykdommen rammet meg var i USA for to år siden. Jeg var på en konferanse. Hotellets "business centre" ble for fristende: for 15 dollar per kvarter (!) kunne jeg leie meg inn på Internett og lese mail. Det ble et avhengighetsforhold lik det å røyke. Hver dag, morgen og kveld var det om å gjøre å lese mailen - for 15 dollar hver gang.

Så oppdaget jeg at offentlige bibliotek - "public libraries" - tilbød dette gratis. Gratis røyk! Det ble ytterligere et avhengighetsforhold. Med leiebil gjennom og rundt San Francisco, Berkeley, Sausolito og nedover San Josè-dalen - hvor var nærmeste "public library"? Selv ikke universitetene gikk fri: Innom såvel Berkeley, Stanford som UCLA for å lese mail på studentenes lesesaler. Til jeg vennlig ble gjort oppmerksom på at PC-ene nok var forbeholdt studentene til deres forskning og studier, og ikke tilfeldige turister som stakk innom. Men det ble mange hyggelige avstikkere på den måten.

Det som imidlertid var felles, var at ingen av de "mailene" jeg leste hverken var viktige eller nødvendige å lese akkurat da. Det hadde utmerket holdt å vente til jeg kom hjem. Ja, aktualiteten av flere av "mailene" var faktisk blitt borte i mellomtiden. Problemene var forsvunnet.

Året etter kjørte jeg rundt på landsbygda i Hellas. Ikke akkurat et sted for Internett-cafèer. Men et sted, langt opp i fjellene på grensen til Albania, fant jeg ved en tilfeldighet en Internett-cafè. Fristelsen ble for stor. Jeg måtte lese "mailen".

Denne gang var det alvor. En venn ba meg om et råd. Jeg ga henne det - ved hjelp av en lang "mail". Så sendte jeg den.

Ingenting hendte. Til sist kom en feilmelding. Siden jeg ikke er så stiv i gresk, måtte jeg få den oversatt. Siden grekerne på sin side ikke var så stive i engelsk, oppsto det like mye språklige kommunikasjonsproblemer som PC-en og Internett hadde forårsaket tekniske problemer.

Så prøve på nytt. En like lang mail. Ingenting skjedde. I to dager oppholdt jeg meg i den greske landsbyen i forsøket på å sende denne viktige "mailen".

Jeg lyktes aldri.

Det viste seg senere at min venn hadde klart seg utmerket uten mitt råd...

Det er så rart med "mail-syndromet". Når du ikke har tilgang til Internett lever du jo godt og avslappet uten "mailen". Det siste stedet du har kunnet slappe av på uten "mail" har vært flyturen.

Til nå.

Om bord på flyene har vi måttet slå av mobiltelefonen. Alternativet har vært flytelefonen. Men har du noen noen gang sett noen bruke en slik telefon? Hva kan grunnen være til at fly-telefonen ikke har slått an? Prisen, mener mange. Det kan nok være. En annen grunn er nok også at det blir litt for intimt. Det er vanskeligere å snakke privat i en slik telefon. Selv om en kanskje ikke skulle tro at noen brydde seg om det. Det vet enhver som har overhørt både den ene og andre mobiltelefonsamtale på T-banen.

Nå får imidlertid også flyene Internett-tilgang.

Boeing har allerede utviklet en bredbåndsbasert link som kan ta i mot ikke bare e-mail, men også TV-signaler slik at en kan se den sportsbegivenheten som finner sted hjemme akkurat nå. Eller NRKs nyhetssending. En vil ikke lenger være avhengig av den felles nyhetssendingen som alle får over video på flyet.

På grunn av mangel på satellittsamband vil dette i første rekke være begrenset til flyreiser internt i Nord-Amerika.

Men det er nettopp dit jeg skal. Hvor mange mail får jeg lest mellom Boston og Seattle, mon tro?

Det kan jo være noe viktig...

Til alle andre ønsker jeg en god Internett-fri sommer!

Til toppen