Hjelp Kosovo, men kanskje ikke hjelpkosovo.no?

Når jeg en sjelden gang får behov for dypere mening. Når jeg setter meg ned og tenker: "Hva er det egentlig jeg holder på med?" Når noen spør meg om jeg eller jobben min har en visjon (det har hendt), da er svaret aldri "forandre verden".

Men det hender svaret er "forandre webben". Og da tenker jeg ikke på mine egne hjemmesider. (Jeg har ingen.) Og heller ikke på sex og vold og dop og Moral Majority og NetNanny.

Nei, det jeg i slike stunder tenker på, er at det er langt og lenge igjen til denne webben bidrar til at folk flest ­ de jeg treffer på bussen, på trikken, i bilkø og polkø ­ får det vesentlig bedre i livet sitt som en følge av den. Det jeg tenker er at det kanskje ikke foregår så mye her på webben, som opptar nordmenn flest. At det er en stund siden det skjedde noe her som fikk folk til å storme til PC-ene.

Selv prøver jeg å bidra til at det blir laget ting på webben som handler om det virkelige liv, som har såpass kraft i seg at det blir litt prat av det, at det er noe ved løsningen som har merverdi for brukeren, ikke bare i markedsstrategien, men på ordentlig.

Slikt er ikke lett.

Slikt er vanskelig.

En indikasjon på at noen kan ha fått til noe som bringer webben litt nærmere folks virkelighet, er at ting blir omtalt i de tradisjonelle mediene. Hvis for eksempel digi.no blir sitert i Dagsrevyen, blir jeg glad. Eller når det, som det gjorde i papir-aftenposten forrige lørdag, står fire linjer om hjelpkosovo.no, da tenker jeg "gratulerer".

hjelpkosovo.no er en enkel tjeneste som Kirkens Nødhjelp, Flyktningerådet, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Redd Barna og Statsministerens kontor stiller seg bak. Websiden gir meg "muligheten til å hjelpe de krigsrammede flyktningene." Dette er vel og bra og fint, men så kommer dessverre det håpløse: "Her kan du på en enkel måte fylle ut en faks og sende ditt bidrag."

Å skrive noe i et skjema på webben, for deretter å printe dette ut og sende det på en faks er ikke enkelt. Det er tungvint. Det ble i hvert fall til at jeg lot være.

I stedet skrev jeg redcross.org i nettleseren og ga 15 dollar til Røde Kors sitt International Response Fund ved å trekke pengene rett ut av VISA-kortet mitt.

(Langt PS om betaling)

De som står bak hjelpkosovo.no ville selvfølgelig svært gjerne ha gjort det enklere for meg å gi, men de tør ikke. I beskrivelsen av tjenesten står det som følger:
"Siden inneholder all nødvendig informasjon som kontonummer, givertelefon, og ikke minst mulighet for betaling direkte via telefaks (ikke direkte pga. sikkerhet og mangel på autentisering)."

De tør ikke fordi de er redde for at en eller annen skal rappe et kort eller kortnummer og gi bort andres penger. De er redde for at det skal komme en artikkel i avisen om at de står bak en usikker betalingsløsning. De er redde for å få ordet

svindel knyttet til saken og organisasjonen.

Men hvordan kan det ha seg Røde Kors i USA tør? Klikk deg frem til disse to adressene, så får du en bit av svaret.

Les først det du finner på www.visa.no/index.cfm?o=2 (klikk på S&S i venstre margen). Deretter går du til www.visa.com/nt/ecomm/shopping/.

På det første stedet skriver VISA Norge: "Før et sikkert system for betaling over Internett er allment tilgjengelig, fraråder VISA bruk av kort. Vi ber innstendig om at kortnummer aldri overføres gjennom Internett. Bruk heller postgangen eller telefon."

VISA i USA derimot råselger. De sier: "With Visa, shopping on the Internet is easy, convenient, and safe." De anbefaler både transaksjonssystemene SSL og SET og skriver blant annet: "Because the data sent over the channel is secure, SSL is sufficient security when doing business with merchants you know and trust."

Sikkerhetssystemet SSL er med andre ord bra for amerikanere, men farlig for nordmenn. I Norge må vi vente til SET er blitt standard blant nettforhandlerne.

Om noen rapper VISA-kortet ditt og gir bort dine penger til Kosovo og en journalist ringer VISA, svarer VISA: "Ja, det er farlig å bruke kort på nettet." Uten å nyansere svaret.

Hvis det samme skjer i USA, svarer VISA: "Nei, det er ikke farlig å bruke kort på nettet så lenge

det skjer med SSL, men det er viktig å passe på kort og kontonummer." I Norge ville VISA med andre ord sendt Kirkens Nødhjelp, Flyktningerådet, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Redd Barna og selveste statsministeren rett i skammekroken. I USA derimot ville alle sammen gått fri, mens svindleren ­ og bare svindleren ­ endte i skammekroken.

Hva jeg blant annet tenker? Hadde VISA i Norge sagt det samme som VISA i USA, ville hjelpkosovo.no fått inn flere penger.

PS nummer 2: Jeg er lei av å vente på SET.

PS nummer 3: Hjelp Kosovo!
La ikke dette siste om betaling hindre deg fra å gi penger. Bruk gjerne faksen om du synes det er greit. Eller gi pengene til en bøssebærer. (Ber du i så fall om å få se legitimasjon?)

Til toppen