- Hodejegere uten moral og etikk

- At hodejegere bevisst og systematisk går til oppdragsgivers konkurrenter for å "stjele" ansatte er gammeldags og lite ryddig, sier senior bedriftskonsulent Jan Petter Halvorsen i Mercuri Urval. Han beskriver de reneste mafiatilstander for å kapre kompetanse til bransjer det er knapphet på folk.

Det finnes i dag ingen etiske kjøreregler i hodejegerbransjen, så det kommer ikke som en overraskelse for senior bedriftskonsulent i Mercuri Urval, Jan Petter Halvorsen at EUnet ble forsøkt raidet av en konkurrent som brukte et hodejegerfirma, slik digi.no skrev torsdag.

- Problemet er spesielt stort i IT-bransjen hvor det er rundt 800-1.000 flere stillinger enn man klarer å fylle. Det sier seg selv at da stjeler man fra hverandre. Det er egentlig ren mafiavirksomhet hodejegerfirmaer bruker, for de sier ofte at "bruker dere vårt firma, skal vi beskytte deres ansatte". Hodejakt er en gammeldags og lite ryddig måte å jobbe på som bygger på nettverk og kameraderi. Useriøse én- eller tomannsbedrifter kan gå over lik for å finne de ressurser oppdragsgiver ber om, sier Halvorsen.

- Man kan sammenlikne hodejakt med privatlivets fred, mener Halvorsen. - Om man legger an på en gift person og ikke gir seg før denne skiller/separerer seg og systematisk frister personen over lengre tid, ville det også vært holdningsmessig kritikkverdig.

Halvorsen bekrefter at en konsekvens av hodejakt ofte er at lønnsnivået blir drevet opp, noe som igjen gjør det vanskelig for bransjen.

- Hodejakt kan ofte bidra til lønnsvekst. Har man en bra jobb, må man få høyere lønn for å bytte jobb. Søker man selv ny jobb, kan man ikke alltid forvente å få høyere lønn.

- Fører konkurransen mellom byråene til at man bruker ufine metoder?

- Store internasjonale selskap går ikke inn og tapper andre selskaper for medarbeidere, men har et bevisst forhold til etikk. Men konkurransen skaper en forretningskynisme som har blitt sterkere med årene. Kynismen i bransjen er til dels ubevisst, men så lenge bedriftene selv ikke krever etiske kjøreregler, vil heller ikke hodejegerne kreve det. Det ligger et etisk ansvar på bedrifter som selv ønsker nye folk, sier Halvorsen.

Både i forhold til etikk og i måte å arbeide på, trekker han et klart skille mellom rekrutterings- og hodejegerbyråer.

- Rekruttering er en kunngjøring hvor den enkelte arbeidstaker tar initiativet til at en endring i arbeid skal skje. Headhunting eller hodejakt er når man aktivt ringer enkeltpersoner og frister med en ny arbeidsgiver. Man går direkte inn og forstyrrer. Mercuri Urval er et selskap som ikke driver med hodejakt av forretningsmessige grunner. Det er vanskelig å drive hodejakt uten å komme i dette dilemmaet, forklarer Halvorsen.

Etter at digi.no skrev om EUnet i går, har vi mottatt henvendelser, ikke minst fra IT-bransjen, som bekrefter at dette ikke er et enestående tilfelle.

Til toppen