Hodeløst om håndfri-utstyr

Direktør Leif Agnar Ellevset i Trygg Trafikk håper og tror at det kommer et påbud om å montere håndfritt mobilutstyr i biler til neste år. Det kan godt hende Ellevset får rett, men noe godt forslag er det uansett ikke.

For fjorten dager siden skrev jeg i denne spalte (se peker til artikkel i margen til høyre) at ikke alle gode intensjoner nødvendigvis viser seg å være glupe idéer når de settes ut i det praktiske liv. Utgangspunktet mitt da var enkelte sarte sjelers rop om å etablere et eget Internett-politi, et forslag jeg mildt sagt ikke har sansen for .

Men Norge er som kjent lovpåbudenes land - på godt og vondt - og nå er det atter noen lyse hoder som etterlyser mer lovregulering. Denne gangen er det et påbud om montering av håndfri-sett for mobiltelefoner i biler det handler om.

Først ut var SVs Inge Myrvoll. Som leder av Stortingets samferdselskomité tok han i februar i fjor til orde for å forby all mobiltelefonbruk i bil, også håndfri-apparater.

Senere har flere sluttet seg til anti-mobil-korpset, deriblant nåværende samferdselsminister Odd Einar Dørum (V), som så sent som i april i år fortalte at departementet i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) utredet et mulig forbud mot å snakke i mobiltelefoner som ikke har håndfri-sett i bil.

Og nå i mai la TØI fram tall som påstår at vel 20 trafikkulykker hvert år skyldes bilføreres bruk av mobiltelefon.

Dét var imidlertid ikke "godt nok" for Trygg Trafikk-direktør Leif Agnar Ellevset, som henviser til sin "egen erfaring" når han uttaler at "det er flere trafikkulykker som følge av mobiltelefonbruk i bil enn det TØI-rapporten tyder på".

Ellevset vil følgelig påby håndfri-utstyr i bil.

Det er åpenbart blitt politisk korrekt å være for et slikt påbud. Det betyr imidlertid ikke at forslaget er godt. Konsekvensen av å påby slike håndfrisystemer er at det blir forbudt å snakke i mobiltelefon på "vanlig" måte når du kjører bil.

Jeg husker å ha lest en trafikksikkerhetsundersøkelse for et par år siden som konkluderte med at de fleste bilulykker skjer som følge av at sjåføren blir forstyrret av å prate med andre personer som befinner seg i bilen. Skal en følge logikken til Trygg Trafikk, ville en naturlig konsekvens av denne sannhet være innføring av et generelt taleforbud i bil. Men med herr Ellevsets nyeste utspill i tankene, ser jeg for meg at taleforbudet ikke gjelder i det øyeblikk mobiltelefonen ringer, og du er den heldige eier av et håndfri-sett.

Personlig synes ikke jeg det er direkte logisk.

Og for å følge d'herrer Myrvoll, Dørum og Ellevsets resonnement videre: Hvis våre lovgivere forbyr vanlig mobiltelefonbruk i bil av trafikksikkerhetshensyn, må de ikke også da gå inn og detaljstyre andre trafikkfarlige aktiviteter i bil?

Eller er det å snakke i mobiltelefonen så mye farligere enn å skifte kassett i stereoanlegget mens man stamper i bilkø i fem kilometer i timen innover mot Oslo hver bidige morgen?

Er det verre at en bilsjåfør prater i mobiltelefonen om morgenen enn at han skifter skjorte bak rattet?

Hvorfor ikke forby bilførere å barbere seg eller lese avisen like gjerne som å forby dem å ringe jobben fra førersetet?

For ikke å snakke om mannen som i fjor sommer - forståelig nok - ble stoppet i morgenrushet av politiet fordi han kokte kaffe i forsetet mens han kjørte. Å lage kaffe på 90 grader mens man kjører bil er etter min ringe vurdering vel så farlig som å slå av en prat på mobiltelefonen.

Likevel lager man ikke en egen lov som forbyr folk å koke kaffe i 60 kilometer i timen.

Mitt poeng er enkelt nok: Før våre styringskåte politikere nok en gang slenger seg på popularitetstoget og legger fram et forslag om helt eller delvis å forby mobiltelefonbruk i bil, bør de tenke gjennom alle andre trafikkfarlige aktiviteter folk kan finne på mens de kjører og som må forbys.

Det blir - unnskyld språket - en helsikes lovgiverjobb.

Personlig har jeg tro på at folk flest er fornuftige, og at de i motsetning til noen av våre folkevalgte, husker de viktigste trafikkreglene fra da de tok førerprøven og fikk utdelt sertifikat for å kjøre bil. Paragraf tre i Vegtrafikkloven sier enkelt og greit "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen."

Videre heter det paragraf fem i samme lov at "Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte."

Jeg foreslår at Samferdselskomitéen, departementsstatsråden og direktøren i Trygg Trafikk setter seg ned og leser det lovverket vi allerede har, før de eventuelt foreslår nye detaljreguleringer av de vegfarendes plikter og ansvar.

Vegtrafikkloven finner dere her.

God helg.

Til toppen