HomePilot: Enkel Internett til TVen

digi.no har testet PCTVnets Internett-plattform. HomePilot virket svært enkel i bruk og produktet vil få stadig nye funksjoner.

digi.no besøkte tirsdag PCTVnets testrom hvor vi fikk prøve HomePilot i et realistisk miljø, det vil si en liten stue med sofa, salongbord og tv. HomePilot består av et trådløst tastatur og en moderboks som man kobler til tv-en via en standard SCART-ledning, en telefonlinje og strømkontakten i veggen. Utstyret var allerede montert da vi kom, men det vil ta de fleste svært få minutter å plugge inn de tre ledningene på rett sted.

Da er det bare å skru på, og man kommer inn i PCTVnets offline kanal. Dette er et skjermbilde med en rekke logoer fra PCTVnets samarbeidspartnere, samt en ikon-rad til venstre som man bruker til å styre systemet med. Informasjon fra samarbeidspartnerne er lagret i systemet og er tilgjengelig fra logoene i offline-kanalen. Innholdet oppdateres automatisk over nettet.

På skjermen ser man også en muspeker som kontrolleres fra en kule og to spesielle knapper på tastaturet.

For å få ting til å virke som det skal, må man gi systemet noen enkle opplysninger. Først og fremst brukerens navn og telefonnummeret på den noden HomePilot skal ringe opp. Dette nummeret får brukeren av forhandleren. PCTVnet samarbeider med Telia på aksessiden og har dermed et landsdekkende nett som er knyttet til en sentral server. Når man kjøper HomePilot, tegner man også et aksessabonnement. Dette koster 149 kroner i måneden og inkluderer i tillegg til Internett-aksess, også programvareoppdateringer og brukerstøtte.

- Andre Internett-leverandører har kanskje billigere månedspris, men vårt opplegg er mye mer enn en ren aksesstjeneste, forteller Per-André Ragdem Marum, partneransvarlig i PCTVnet, til digi.no.

- Dette er en form for klient/server løsning som krever spesialopplærte servicefolk. Den kan derfor ikke settes ut til hvem som helst.

Når man er ferdig med å konfigurere, er alt klart for oppkobling til Internett. Man klikker da på ikonet for nettoppkobling, HomePilot ringer opp den lokale noden, og man er igang på nettet. HomePilot bruker en nettleser fra Spyglass. Marum forteller at denne nettleseren er mye mindre ressurskrevende enn nettleserne til Netscape og Microsoft. Nettleseren støtter Java-scripts og frames, men ikke Java. Dette vil ifølge Marum bli lagt til hvis behovet blir stort nok. Oppdateringen av programvaren foregår også automatisk over nettet, slik at en bruker til enhver tid har et oppdatert system.

Selve surfingen foregår på vanlig måte ved å bruke den innebygde styrekulen eller ved å skrive inn web-adressene i et eget vindu.

Også e-post er mulig. Med systemet følger det en veldig enkel e-post klient. Denne egner seg ifølge Marum først og fremst til å sende korte tekstmeldinger. Vedlegg er ikke mulig.

- Hvis man vil ha en mer avansert e-post-tjeneste, kan man benytte e-post-tjenester som Hotmail eller Telepost.

Disse e-post-tjenestene er web-baserte og man bruker nettleseren for sending og mottak av posten. I denne e-posten kan det følge med vedlegg. På mottakersiden blir denne gjort tilgjengelig gjennom html-kode.

Marum tror e-post vil være en av de Internett-tjenestene som vil bli mest brukt, og tror de fleste i Norge vil bruke dette daglig om kanskje fem år.

I tillegg til å kunne vise frem web-sider, kan HomePilot samtidig vise et forminsket bilde av tv-skjermen. Man kan da se på tv samtidig som man surfer på nettet. Marum forteller også at de vurderer å lansere en forbedret tekst-tv-tjeneste hvor bildet har høyere oppløsning enn i dag, samt at alle tekst-tv-sidene lagres lokalt slik at man rask kan få opp den siden man ønsker. I tillegg vil sidene være søkbare, slik at man kan finne fram til en side ved hjelp av et stikkord.

Marum mener det er mer sosialt å bruke HomePilot enn å surfe på en PC.

- Man kan sitte ved siden av hverandre i sofaen, ha beina på bordet og samtidig se på tv. En pc-skjerm er best egnet for bare én person om gangen.

Marum mener at det er pc-eierne som vil kjøpe HomePilot først. Han tror nemlig at de vil se nytten av å ha en enklere og raskere måte å koble seg til weben på, i tillegg til at de fortsatt kan sitte i sofaen. Andre kundegrupper som Marum tror vil komme raskt, er dem som har PC på jobben eller skolen, men som ikke ønsker å investere i en PC. HomePilot har en utsalgspris på 3.900 kroner inklusive moms. I tillegg kommer alle de som ikke ønsker å sette seg inn i hvordan en PC virker, men som samtidig vil ha tilgang til Internett.

- De to drivende tingene for vårt produkt er prisen og den lave terskelen teknologisk sett, forteller Marum.

Moderboksen til systemet er på størrelse med en typisk tv-dekoder. Innebygget i denne er et 33,6 Kbps modem. Dette vil - våren 1998 - bli oppgradert til 56 Kbps. Marum forteller at det også vil komme tilleggsmoduler for støtte av blant annet Ethernet, ADSL og ISDN. Det kan kobles fire PCMCIA-kort til moderboksen på én gang. Dette burde gi gode muligheter for utvidelser av maskinvaren. I tillegg er det en smartkortleser som gir ytterligere funksjonalitet.

HomePilot er ennå ikke utrustet for sikre transaksjoner over nettet. Men Marum lover at SSL (Secure Sockets Layer) vil bli implementert etter nyttår.

HomePilot er ikke en ren Internett-plattform.
- Vi vil etterhvert komme med andre bruksområder. Blant disse er rimelige alarmløsninger for hus og et strømsparingssystem, forteller Marum.

- HomePilot vil da ved hjelp av et PCMCIA-kort kunne skru av og på lys og andre gjenstander som er koblet til strømnettet. For å få til dette, må man sette en spesiell "adapter" mellom støpselet og stikkontakten i veggen. Adapteren kommuniserer med PCMCIA-kortet via strømledningene. Den inneholder en prosessor som tyder signalene som sendes over strømnettet.

Marum legger til slutt vekt på at HomePilot er et internasjonalt produkt.

- Selv om vi har laget boksen selv, har vi ikke laget noen spesiell løsning for Norge, sier han, og begrunner det med at det i Norge ikke er ressurser nok til å følge den raske utviklingen som skjer i innen Internett og løsninger der.

- Vi satser derfor på store utenlandske leverandører som kan holde tritt med utviklingen.

Til toppen