Høye bilde-priser bremser mange

Alle nettsider trenger bilder, men dagens bildeleverandører har ikke tilpasset seg nettet.

Nina Furu har vært fast gjesteskribent for digi.no siden 1999 og bidrar jevnlig med sin innsikt fra arbeide i bransjen og som lærer ved Westerdal.

Man skulle tro det var opplagt: Nettet har gjort ganske mye med våre medievaner. 1,4 millioner unike brukere leser Dagbladet på nett hver uke. Det samme tallet leser VG på nett. På en hverdag trykkes snaue 400 000 eksemplarer av hver av de samme avisene. Det betyr at nettet er i ferd med å ta igjen det trykte mediet som foretrukket informasjonskanal for nordmenn, og trenden på verdensbasis er den samme.

De som imidlertid fremdeles ser ut til å leve nærmest helt og holdent i den gamle, trykte verden er de som lever av å levere tjenester til medieselskapene: Nyhetsbyråene og billedbyråene. Og dette er ikke bare synd for dem som driver nettaviser, men for alle oss som har ansvar for innhold og kommunikasjon på et nettsted. Vi er nemlig kunder på de samme produktene, men vi har ikke den samme kjøpekraften.

La meg gi et par praktiske eksempler: NTB leverer nyheter på nett. De har journalister i alle verdens hjørner, som løpende sender meldinger til hovedkontoret som i sin tur sprer dette til sine abonnenter over hele verden. Disse abonnentene er i hovedsak aviser, radio- og TV-stasjoner. Dette betyr at VG og Dagbladet ikke trenger å ha korrespondenter i Ulan Bator, for skulle det skje noe der er NTB allerede på pletten. Det betyr også at de ikke trenger å ha full bemanning på døgnvakt, fordi sakene tikker inn fra NTB uansett.

Denne tjenesten er dyr. Veldig dyr. Kanskje ikke for en avis som kan regne på alternativkostnaden med å ha lønnede medarbeidere gående på overtid. Men definitivt for dyr for et nettsted som bare vil ha en viss oppdatering av tjenesten sin som supplement til annet innhold. For sistnevnte finnes det heldigvis allerede gode og utprøvde alternativer i form av elektroniske nyhetsagenter, RSS-feeds og lignende.

Slike utbredte alternativer finnes imidlertid ikke når det gjelder bilder. Skal en nettredaktør kjøpe et fotografi for bruk på eget nettsted, er takstene fremdeles tilpasset trykk. Scanfoto, som leverer på vegne av mange av de internasjonale billedbyråene i Norge, tar fra rundt 800 kroner og oppover for et lavoppløselig bilde. Og da snakker vi om såkalt ”royalty free” fotografi. Luth grafisk har enkelte bilder som også finnes til såkalt web-bruk, og da ligger prisen ned til 4-500 kroner. Men det er fortsatt for dyrt, type minst-ti-ganger-akseptabel-pris for dyrt.

Alle vi nettredaktører vet at det er forbudt å stjele andres bilder til eget nettsted med klipp-og-lim teknikken. Men hvis forsiden din trenger 5-6 nye illustrasjonsbilder hver dag, og du skal betale opp til 1000 kroner stykket, blir det fort umulig å drive nettsted!

Jeg skjønner selvfølgelig at fotografer skal tjene penger. Men de som lever av å distribuere fotografi har rett og slett ikke forstått at prisnivåer som dette bare ikke er akseptable på nett. Vi trenger ikke høyoppløselige, trykkvalitets filer. Vi trenger bare thumbnails, og vi trenger mange av dem!

Heldigvis er også dette i endring. Jeg har selv oppdaget tjenester i det siste som gir deg billeddatabasesøk med fri bruk til en abonnementspris på under tusenlappen i året. Og høykvalitets foto-DVD’er som koster noen hundrelapper i innkjøp og inneholder hundretusener av bilder. Disse er bare toppen av et ganske raskt voksende isfjell, tror jeg.

Dette er en situasjon som både nyhetsbyråene og billedbyråene bør ta på alvor. For produktets verdi for kjøper er alltid en funksjon av både pris og kvalitet. Jeg tviler ikke et øyeblikk på kvaliteten av noe av det verken NTB eller Scanpix leverer, men prisen er ikke bare uakseptabelt høy for nett, den er så høy at produktet simpelthen ikke er et alternativ. Vi velger ikke mellom NTB og Magenta, eller mellom Scanpix og Hemera – vi velger mellom noe og ingenting.

Og hvis NTB’s og Scanpix’ forretningsmodeller er slik at prisnivået ikke kan endres drastisk, tror jeg de må forberede seg på at det er dette de til sist vil sitte igjen med på kundesiden også, i hvert fall på nett: Ingenting.

Nina Furu

www.nettredaktor.no

Til toppen