Internett har i dag blitt mye mer enn surfing på forskjellige nettsider. I dag laster man ned sanger, filmer, spiller spill og ser videoklipp eller IP-tv. Da vil man gjerne ha så høy hastighet som mulig.
Med et 16 Mb/s bredbånd kan man se film i DVD-kvalitet mens den lastes ned – uten avbrudd så sant tilkoblingen er god.
Ifølge en undersøkelse fra Teleplan mot et tusen tilfeldig valgte bredbåndsbrukere, var det hastighet som fikk høyest prioritet ved valg av bredbånd.
Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at det bare er 20 prosent av befolkningen som laster ned tunge musikk- og filmfiler fra Internett. Mange i denne kategorien er ungdom og Youtube-generasjonen som er daglige brukere av slike tjenester.
Til sammenligning er 62 prosent daglige brukere av e-post og 61 prosent daglige lesere av nyheter på Internett.
Forretningsutvikler Geir Røkke i Teleplan sier til digi.no at det vil være hastigheten på bredbåndslinjen som framover blir viktig i kampen om bredbåndskundene. I tillegg vil bundling av tjenester som IP-tv, tale over IP (VoIP) og Internett-aksess, veie tungt.
Det vil igjen øke etterspørselen etter høykapasitets infrastruktur som fiber, VDSL og koaks.
Derfor vil hastighet tvinge seg fram, og ikke nødvendigvis fordi man trenger det. Brorparten av Internett-brukerne benytter nettet fortsatt til bare å lese e-post, betale i nettbank eller surfe. Da er 500 kb/s bra nok.
Teleplan har i sin rapport Bredbånd – dekningsanalyser 2008 sett på ulike tjenester på Internett som tilbyr overføring av levende bilder. TV2s TV-tilbud på Internett krever 590 kb/s som laveste hastighet.
NRK Nett-TV kan man se i tre ulike kvaliteter. Datastrømmen sendes i 1000 kb/s, 600 kb/s eller 300 kb/s. Stortingets videotjeneste krever 640 kb/s.
Regjeringen har dermed selv satt en brukerorientert definisjon på bredbånd til 640 kb/s til overføring av bilder.
Analysen om bredbåndsdekning fra Teleplan er hentet inn fra samtlige bredbåndstilbydere over hele landet med egen infrastruktur for bredbåndstjenester. Den viser at det i dag bare er seks prosent av de faste Internett-forbindelsene som er under 740 kb/s.
Utviklingen fra september 2004 til september 2007 viser at seks av ti har en Internett-forbindelse på 2 Mb/s eller mer. Snitthastigheten hos norske sluttbrukere er i dag på rundt 4 Mb/s.
Fortsatt er ADSL (Assymetric Digital Subscriber Line) den mest utbredte aksessteknologien i Norge som benytter kobberkabelen til overføring. Linjelengden på kobberlinjen mellom sentral og husstand vil være avgjørende for hvilket DSL-produkt kunden kan få, ettersom kortere linjelengder støtter høyere hastigheter enn lengre.
Kravet til superbredbånd vil derfor øke behovet for fiber, som er den mest framtidsrettede løsningen for bredbåndsaksesser med spesielt høye hastigheter. Totalt regner man med at rundt 10 prosent av landets husstander kan få bredbåndsaksess via fiber. Dette tallet vil øke kraftig fram til utgangen av 2008, og vil da ende på 15 prosent ifølge Teleplan-analysen.
Fiberbruken vil dermed doble seg målt fra 2007 med bare åtte prosent.
I Sverige har presset blitt så stort når det gjelder informasjon om hastighet at alle de store, svenske bredbåndsleverandørene i løpet av sommeren skal begynne å oppgi både minimums- og maksimumshastighetene for alle sine bredbåndsabonnementer.
Les også:
- [18.10.2012] Under 2000 husstander mangler bredbåndstilbud
- [29.07.2008] Opera slutter seg til Open IPTV Forum
- [28.05.2008] Skuffet over Norges bruk av bredbånd
- [06.05.2008] Innfør fartsgaranti på bredbåndet
- [02.05.2008] Kan spare ti milliarder på bredbånd
- [24.04.2008] Dobbelt så mange kan få fiber
- [23.04.2008] Kan sponse bredbånd til innvandrere
- [14.05.2007] Selv lite budsjett kan gi alle bredbånd
