Høyre avviste DLD-ultimatum

Nei-partiene krevde forhandlinger om et norsk alternativ til EU-direktivet.

Oslo (NTB-Mats Rønning): De fem partiene på Stortinget som motsetter seg EUs datalagringsdirektiv, forsøkte onsdag å tvinge Høyre til forhandlingsbordet.

– Vi ba Høyre gi en avklaring i løpet av kvelden på om de ønsker å innlede konkrete forhandlinger med oss. Det er uakseptabelt at Høyre forhandler i to retninger samtidig, sier Venstre-nestleder Helge Solum Larsen til NTB.

Det skriftlige ultimatumet fra Venstre, KrF, Frp, SV og Senterpartiet ble sent onsdag kveld avvist av Høyre. Partiet ser seg best tjent med å forhandle med Arbeiderpartiet i stedet.

I svarbrevet som NTB kjenner innholdet i, uttrykker Høyre respekt for ønsket om å unngå parallelle løp. Samtidig slår Høyre fast at samtalene med de fem øvrige partiene gjerne gjenopptas dersom forhandlingene med Ap ikke fører fram.

Alle må stemme
Høyre avviser at partiet har låst seg til løsninger som må ligge innenfor minimumskravene for datalagringsdirektivet. Onsdag ble det for øvrig klart at samtlige representanter vil være til stede når Stortinget stemmer over datalagringsdirektivet 4. april.

– Alle som har stemt på Høyre i den tro at partiet er liberalt, kan dermed stille sine stortingsrepresentanter til ansvar, sier Solum Larsen.

Siden regjeringspartnerne SV og Senterpartiet er imot datalagringsdirektivet, må Arbeiderpartiet ha Høyres støtte for å få det gjennomført. Under voteringen i stortingsgruppa i forrige uke, stemte elleve Høyre-representanter imot DLD.

Hvis ni av dem bryter med partilinjen, mister DLD-tilhengerne sitt flertall. Et slikt scenario er imidlertid høyst usannsynlig, og det finnes dessuten tilhengere av direktivet i nei-partier som kan forpurre regnestykket om flere skulle bryte ut.

I Sverige klarte onsdag et mindretall i Riksdagen, bestående av Sverigedemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, å utsette innføringen av datalagringsdirektivet i ett år. Vedtaket ble feiret av DLD-motstandere på begge sider av Kjølen.

– Må utsettes

– Jeg forutsetter at vedtaket i den svenske Riksdagen gjør at Høyre besinner seg og legger an et annet tempo. Saken må utsettes inntil EUs evaluering av datalagringsdirektivet er klar, etter planen i april, sier SVs Hallgeir Langeland til NTB.

Også Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener utsettelsen i Sverige må få betydning for stortingsbehandlingen.

– Vedtaket viser hvor stor motstanden mot dette direktivet er i Sverige. Nå må Høyre ta ett skritt tilbake og sørge for at saken får en grundigere behandling også her hjemme, sier Frps Bård Hoksrud til NTB.

Lite tyder på at bønnen fra Stortingets mindretall blir hørt. Nikolai Astrup, en av de mest profilerte datalagringsdirektivet-motstanderne i Høyre, mener Hoksrud og Langeland klamrer seg til et halmstrå.

– Hva Sverige gjør, er ikke relevant for vår behandling av saken. Da er det et bedre argument å vente på EUs evaluering, men dette er jo allerede avvist av et flertall på Stortinget, sier Astrup til NTB.

Han får støtte av Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten som mener norsk politi trenger et bedre lovverk for lagring og sletting av trafikkdata, uavhengig av hva som skjer i EU og Sverige.

Pedofili
Bjørnflaten bruker pågripelsen av 184 mistenkte overgripere i en koordinert pedofiliaksjon i regi av Europol som et argument for å innlemme datalagringsdirektivet i norsk lovgiving.

Det viser seg nemlig at ingen er pågrepet i Norge, til tross for at 34 norske nettadresser skal ha vært tilknyttet datanettverket på nesten 70.000 medlemmer. Ifølge Kripos lot ingen norske IP-adresser seg spore fordi de er blitt slettet.

– Dette viser nødvendigheten av et bedre regelverk på dette området og viktigheten av datalagringsdirektivet, mener Bjørnflaten.

Leder Anders Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet mener politiet kunne ha funnet fram til de mistenkte gjennom etterforskning.

– De fleste nordmenn har samme IP-adresse hele året gjennom, og hvis de får en ny IP-adresse så er den i samme nabolag. Hvis Kripos tar pedofile nettverk alvorlig, så må vi vel kunne anta at de ville sendt etterforskere til å sjekke området der en IP-adresse stammer fra, sier Brenna. (©NTB)

Til toppen