Høyre gir etter for IT-næringens krav

- IT er et virkemiddel for å bygge landet, sier Høyres IT-politiske talsmann, stortingsrepresentant Oddvard Nilsen fra Hordaland. Han er opptatt av kvalitet, spredt bosetning og effektiv utnytting av ressursene.

Femtisyvårgamle Oddvard Nilsen er pekt ut som Høyres IT-politiske talsmann. Han har representert Hordaland på Stortinget i en periode, og har sete i Samferdselskomiteen. Han er også medlem av arbeidsutvalget i Høyres hovedorganisasjon. Til valget troner han øverst på Høyres liste i Hordaland. Han er utdannet lærer, og har arbeidet både som rektor og som ordfører i Askøy kommune.

- Informasjonsteknologi er et virkemiddel for å skape muligheter i det norske landskapet. IT-politikk dreier seg om å legge forholdene til rette for menneskene som skal bygge landet og videreutvikle det innen en stadig mer global verdensøkonomi. I næringspolitikken bør det brukes slik at kreative mennesker får mest mulig utløp for sine evner.

Omsorg for enkeltmennesket er viktig for Høyre. Nilsen er vár for at IT kan misbrukes til å innføre "storebror ser deg"-tilstander. Men han advarer sterkt mot teknologifrykt.

- For første gang i historien kan vi drive næringsvirksomhet uavhengig av avstand, og sikre den spredte bosetningen som betyr så mye for vår livskvalitet.

IT-næringen har fremmet en rekke krav i valgkampen. Nilsen mener mange av disse kravene er rimelige og bør etterkommes. I skattepolitikken framstår han nærmest som en talsmann for næringen.

- Høyre går inn for overavskriving på forskning og utvikling, for å stimulere flere til å drive mer. Det vil ha den bivirkningen å legge et grunnlag for nærmere kontakt mellom akademiske forskermiljøer og sine næringsansatte kolleger, noe vi ønsker å fremme gjennom flere virkemidler.

Nilsen peker også på at Høyre har angrepet delingsmodellen og stilt krav om lavere delingstak. IT-næringen vil at de ansattes samlede kunnskaper skal telles som en del av selskapets kapital. Dette synet støtter Nilsen fullt og helt.

- Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, er dette et vanskelig spørsmål. Hver prosent arbeidsgiveravgift bringer fire milliarder kroner i statskassen, og vi må også sørge for inntekter, blant annet til alle de kravene som IT-næringen stiller til det offentlige, og som vil koste penger. Det vi har sagt, er at vi vil vurdere arbeidsgiveravgiften i forbindelsen med grønn skattekommisjon.

Høyre er åpen for mer spesifikk bransjestøtte til IT-næringen, og er enig i at SNDs bransjeorienterte IT-program for effektiv forretningsdrift har vist seg å være svært så løfterikt. Nilsen er også enig i et offentlig engasjement for å bedre næringens internasjonale kontakter, og at Norge må få et nærmere samarbeid med EU, blant annet gjennom formell tilknytning til EUs Information Society-initiativ.

- Internasjonalisering gir oss fordeler og kunnskaper, understreker han.

Nilsen er enig i at myndigheten bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder anvendelse av IT.

- Vi har spesielt tatt opp digitale signaturer og godkjenning av digitale dokumenter som juridiske originaler. Fikk vi til papirløse kontorer ville det være effektiviserende og kostnadsreduserende får både næringslivet og det offentlige. Her bør tempoet settes opp.

Men det forutsetter at staten må finne bedre måter å drive sine IT-prosjekter. Nilsen er lei av at millionbeløp forsvinner i overambisiøse vyer.

- Staten må ha noe tverrfaglig som overfører kompetanse og erfaringer, slik at hver etat slipper å oppfinne hjulet på nytt.

I valgkampen har Høyre lansert som mål for grunnskolen at det på hver skole skal være minst én PC per fem elever.

- Skolering av lærere er et annet prioritert problem. IT øker behovet for teoretisk kunnskap hos den enkelte. En oppgradering av skolen er en nasjonal oppgave der det må tas ekstra tak. Vi støtter IT-næringens krav om at de må opprettes en nasjonal kommisjon for å se på IT og det norske utdanningssystemet i sin helhet, og at dette arbeidet haster. I denne kommisjonen kunne vi trukket næringen med i arbeidet. Det kunne gitt fruktbare og realiserbare diskusjoner av nasjonale mål, for eksempel en skikkelig innsats for å få kablet hele landet og gjort Internett-tilgangen raskere for alle.

Nilsen mener de historisk høye linjekostnadene i Norge har hatt tragiske følger for IT-næringen i distriktene, og at hensikten med liberaliseringen her er nettopp å senke prisene og øke anvendelsen. At Telenor privatiseres, vil også være til Telenors beste, særlig med tanke på internasjonale partnerskap.

Nilsen er på mange måter selvlært, og sier han aldri vil greid å utdanne seg uten tilgang til offentlige bibliotek.

- Det er viktig at bibliotekene fortsatt oppfattes som kilder til kunnskap, og at de oppgraderes i takt med tiden. Dessverre får de for lite penger i det offentlige systemet. Vi bør kunne se mer fleksibelt på dette. Tanken om bibliotekets funksjon må styrkes. Hvis folk går dit for å surfe, kunne det jo hende de også slumpet innom en bok.

Nilsen er av prinsipielle grunner positiv til at flere norske studenter utdanner seg i utlandet, siden det legger et grunnlag for internasjonalt engasjement og delaktighet i internasjonale nettverk. Men han er usikker i hvilken utstrekning det bør bevilges offentlige midler direkte til dette.

Et viktig tema hos Nilsen er trinnvis framgang og kvalitetssikring. Det gjelder særlig ting som åpent universitet og opprustning av høyskoler og universiteter.

- Det er klart vi trenger flere IT-kandidater. Men vi må sikre kvaliteten. Det krever tiltak på mange nivåer. Vi må blant annet øke interessen for naturfag, og rette på forholdene som gjør at så mange ingeniørstudenter stryker i matematikk.

Et område der IT kan bety mye, er helse.

- Forsøkene med telemedisin har gitt gode resultater. Vi trenger en skikkelig vurdering av dem, og få fram hvor mye og hvordan vi kan få et bedre og rimeligere helsetilbud gjennom IT.

Til toppen