JUSS OG SAMFUNN

Høyre håper på DLD-samtaler med Ap

Utsetter å ta et eget standpunkt til EU-direktivet så lenge som mulig.

1. des. 2010 - 08:11

Oslo (NTB-Per Christensen): Høyre finpusser kravene til regjeringen om tilpasning av det sterkt omstridte datalagringsdirektivet (DLD) til norske forhold. Foreløpig sitter partiet på gjerdet og bivåner den interne dragkampen mellom Ap og Sp.

– Vi ser at regjeringen vurderer å legge fram saken for Stortinget før jul. Vi antar at den har en god begrunnelse for ikke å vente på den revisjonen av dette direktivet som er i gang i EU, sier Høyres saksansvarlige, Trond Helleland, til NTB.

Høyre sitter med jokeren i denne saken og er seg bevisst sin politiske salgskraft, en sjelden posisjon å komme i for et opposisjonsparti i et flertallsstyre. Ap har ingen andre allierte. Alle øvrige opposisjonspartier, samt de to juniorpartnerne i regjeringen, er innbitte motstandere. Helleland sier at Høyre er i venteposisjon.

– Vi får se hva som kommer, og om noen i regjeringen har tatt våre signaler. Så langt ser det ut til at justisminister Knut Storberget har fått med seg budskapet, mens utenriksministeren på et tidspunkt slamret vel mye med dørene, sier Helleland.

Ikke ta for gitt
Han sikter til en uttalelse fra Jonas Gahr Støre (Ap) som gikk langt i retning av å ta Høyres støtte for gitt. Storberget har tatt imot Høyres krav om tilpasninger med forsonlige utsagn om at det bør være mulig å finne felles grunn, der både politiets behov for lagring av data og hensynet til personvernet blir ivaretatt.

Høyre er splittet i spørsmålet om direktivets innlemmelse i norsk lov, og en høylytt fraksjon med stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Michael Tetzschner samt Unge Høyre-leder Henrik Asheim i spissen går inn for å fristille stortingsrepresentantene under voteringen.

Foreløpig er det bare registrert en håndfull motstandere i Høyres gruppe, men det trengs heller ikke flere enn ti for å stanse direktivet. Høyres leder Erna Solberg er ikke tilhenger av frislipp i spørsmål som har med EØS-avtalen å gjøre, selve navlestrengen i forholdet til EU.

Tilpasning
Direktivet gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata som bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig. Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumsnivå, slik Høyre krever og Ap trolig vil etterkomme. Dette betyr blant annet kortest mulig pålagt lagring, altså seks måneder. Høyre har flere krav som trekker i samme retning.

– Jeg antar at både Høyre og Ap registrerer hva som blir luftet i det offentlige rom når det gjelder tilnærming, men det er i denne fasen ingen direkte sakskontakt mellom oss og regjeringen. Jeg antar Ap vil ha behov for noen samtaler når saken er lagt fram, sier Helleland.

Høyre finner det naturlig å vente med realitetsbehandlingen til resultatet av EUs interne revidering er klar, kanskje i mars. Sp-statsråd og fagansvarlig for DLD-problematikken, Magnhild Meltveit Kleppa, har ifølge Aftenposten gitt opp kampen med Ap om utsettelse. Isteden ber hun Stortinget nærmest trenere saksbehandlingen til det er klart hva EU lander på av endringer.

Dilemma
– Regjeringen har et dilemma. Innføringsfristen for den gjeldende versjonen av direktivet utløper ved nyttår. Samtidig blir det unektelig litt rart å behandle saken i Stortinget samtidig som vi vet at det er endringer på vei som kanskje vil gjøre forutsetningene i lovforslaget uaktuelle, sier Helleland.

Kleppas forsøk på å skape enighet om et norsk, nasjonalt regelverk for datalagring, frikoblet fra EU, men med tilsvarende formål, synes Helleland er en blindvei.

Den tanken har da heller ingen i Arbeiderpartiet hoppet på. Der i gården er parolen at direktivet skal innlemmes raskt og heller revideres hvis EU vedtar endringer. Ap-ledelsen viser til at dette er vanlig praksis ved all innlemmelse av EØS-relevant lovverk.

EUs juridiske kvern maler hele tiden, og oppdateringer kommer i en jevn strøm fra Brussel og Strasbourg, der EU-parlamentet har sitt hovedsete.

EU-ambassadør i Oslo, ungareren János Herman, har uttalt at et norsk nei kan få uanede følger for EØS-avtalen, mer enn bare utkobling av de områder som er tematisk beslektet med DLD. Helleland synes ikke dette er å blande seg utilbørlig inn i norske forhold.

– Dette er den store, ukjente X. Hva skjer med EØS-avtalen hvis Norge reserverer seg? Jeg synes ambassadøren bare har gjort sin plikt ved å påpeke usikkerheten, sier Helleland. (©NTB)

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra