Høyre kan bli saksordfører for DLD

Tirsdag starter Stortinget behandlingen av EU-direktivet om lagring av trafikkdata.

Saken nedenfor ble oppdatert kl 14.33.

Oslo (NTB-Per Christensen): Høyre vil gjerne ha saksordføreren når Stortinget tirsdag starter behandlingen av det mye omtalte datalagringsdirektivet. Og mye tyder på at Ap gir Høyres Ingjerd Schou denne posisjonen for å skape et godt samarbeidsklima.

Frontene i transport- og kommunikasjonskomiteen er klare etter at regjeringen 10. desember i fjor la den betente saken fram for statsråd, med lenge varslet dissens fra regjeringspartiene SV og Sp.

Kort fortalt trenger Ap støtte fra Høyre for at saken skal få flertall i Stortinget, en sjelden anledning for et opposisjonsparti til å utøve reell makt og innflytelse under et flertallsregime.

– Vi regner med at Arbeiderpartiet ønsker å komme på talefot, sier Høyres komitémedlem Øyvind Halleraker. Han legger til at Høyre svært gjerne vil ha saksordføreren, men vil ikke spekulere om navn. Høyre har tre komitérepresentanter å velge blant.

Høyre og Ap har til sammen ni av komiteens 16 medlemmer og utgjør også flertall i stortingssalen, fortutsatt at Høyre ikke åpner for fristilling av sine representanter. Det er nok med ti nei-stemmer fra Høyre til å velte hele saken.

Alternativer
KrFs Knut Arild Hareide er leder for transport- og kommunikasjonskomiteen. Han representerer et parti som har sagt klart nei til innføring av datalagringsdirektivet og er interessert i å få utredet alternativer som gir bedre personvern enn han synes EU-direktivet legger opp til.

– Det blir en omfattende behandling i komiteen, blant annet med høringer og mye ekstern ekspertise. Vi vil også at SV og Sp skal klargjøre hva alternativene kan være, sier Hareide til NTB.

Datalagringsdirektivet pålegger regjeringen å lagre alle såkalte trafikkdata, det vil si opplysninger om hvor og når den enkelte bruker telefon, internett og e-post, ikke innholdet i samtalene. Formålet er harmonisering av kriminalitetsbekjempelsen i hele EØS-området, og alle etater innenfor politi- og påtalemyndigheter betegner direktivet som et nødvendig hjelpemiddel.

Motstanderne mener dette er en form for kollektiv overvåking som ikke står i noe rimelig forhold til svekkelsen av personvernet. De viser til at flere EU-land har reservert seg og hevder at politiet ikke kan dokumentere relevant og tilstrekkelig framgang i kampen mot grov kriminalitet.

Finner sammen
Det som ligger i kortene, er at Arbeiderpartiet og Høyre forhandler seg fram til en felles forståelse av hvordan direktivet skal tilpasses norske forhold. Det enkelte land kan på flere områder selv bestemme hvor strenge reglene skal være, forutsatt at pålegget om lagring blir respektert.

Den tvungne lagringstiden er eksempel på et punkt med stort nasjonalt handlingsrom. Pålegget sier mellom seks og 26 måneders lagring. Regjeringen går inn for 12, mens Høyre vil ha seks. Også på andre områder krever Høyre regler som i størst mulig grad skjermer personvernet. Justisminister Knut Storberget (Ap), for tiden i pappapermisjon, har tidligere gitt forsonlige signaler.

Anne Marit Bjørnflaten, som leder Aps fraksjon i komiteen, vil ikke kommentere enkeltpunkter, ei heller spørsmålet om hvem som blir saksordfører. Hun synes ikke det er riktig å foregripe den interne behandlingen før den i det hele tatt er begynt.

Intensjonen er at komiteen leverer sin innstilling før påske, slik at Stortinget kan behandle saken innen sommeren.

Hareide påpeker at det er flere uavklarte spørsmål, blant dem hvordan de store teletilbyderne skal besørge lagringen og til hvilken pris. Regjeringen legger ikke opp til å etablere ett sentralt register, men lar de ulike aktørene i markedet finne fram til et funksjonelt samarbeid. (©NTB)

Til toppen