Høyre: - Kutt bortforklaringene!

Statssekretær Tore O. Sandvik har i et innlegg i digitoday.no kommet med nye angrep på Høyre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi har vår egen ChatPwC som kjører lokalt. Vi deler derfor ingen informasjon ut av huset

Det er en diskusjon jeg gjerne tar med Sandvik.

Debatten om hvilken politikk som kan bidra til at Norge blir en ledende IT-nasjon er likevel for viktig til å avspores.

Jeg vil derfor nøye med å minne Sandvik om at Høyre bare for i år foreslo skatte- og avgiftslettelser på cirka 20 milliarder kroner. Samtidig foreslo Høyre en sterkere satsing på skolen, mer penger til helsevesenet og høyere veibevilgninger. Det var mulig fordi vi prioriterer annerledes enn Arbeiderpartiet. Vi kutter i offentlig byråkrati, vi innfører en egenandel i sykelønnsordningen, vi foretar innsparinger i overføringene til landbruket, vi avvikler pressestøtten og kutter i støtteordninger som går rett til enkeltbedrifter.

For å finansiere fremtidige skattelettelser og satsing på offentlige kjerneoppgaver vil Høyre også avvikle fylkeskommunen og konsekvent sette ut offentlige tjenester på anbud. Samtidig må da noe av hensikten med å investere i IT-løsninger for offentlig sektor være å oppnå forenklinger som gjør det mulig å redusere kostnader.

Jeg vil gi Regjeringen ros for eNorge-planen. Høyre og de andre partiene har da også stort sett sluttet opp om planen de gangene den har vært behandlet i Stortinget.

Vi mener likevel at planen har svakheter og ikke følges godt nok opp i praktisk politikk. Ifølge en undersøkelse av Cisco Systems Inc offentliggjort for to uker siden er Norge en IT-jumbo i Norden. Vi bruker mindre enn halvparten per innbygger på IKT av det finnene og svenskene gjør. Cisco skriver i sin rapport at det er "godt belegg for å hevde at Regjeringens satsing på IKT-området gjennom programmer som Norge og IKT i norsk utdannelse 2000-2003, ikke følges opp av tilstrekkelige midler til faktiske utviklingstiltak."

Høyre har etterlyst større fremdrift i bredbåndsutbyggingen. På dette området ligger Norge langt etter Sverige. Kommunenes etterspørsel etter bredbånd avgjør mange steder hastigheten i utbyggingen. Kommunene bør derfor stimuleres til å etterspørre bredbåndstjenester.

Dersom det skulle vise seg at det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge ut bredbåndsnett i alle deler av landet, mener Høyre at staten må ta et medansvar for finansieringen, for eksempel gjennom anbudskonkurranser.

I forbindelse med innføringen av moms på tjenester har Regjeringen insistert på at det skal legges moms på elektroniske publikasjoner fra 1. juli. Samtidig skal papirpublikasjoner slippe moms. Dette bremser overgangen til elektroniske medier.

Momsreformen vil dessuten øke offentlige etaters innkjøp av IT-tjenester med 24 prosent. For å unngå dette har Høyre foreslått en ordning der den enkelte offentlige etat får refundert momsutgiftene. Arbeiderpartiet har stemt i mot.

For å utrede skikkelig hvilke tjenester det skal legges moms på, hvor skillene skal gå mellom momsbelagte og ikke-momsbelagte tjenester, og for å finne fram til overgangsordninger som vil gjøre en utvidelse av momsen mest mulig smertefri, har Høyre foreslått å utsette momsreformen. Det har Arbeiderpartiet og sentrumspartiene avvist. I stedet innføres en hastverksreform der forskriftene først blir lagt fram to uker før reformenskal iverksettes.

Høyre mener det er et grunnleggende problem for Norge at vi er relativt gode på å bruke IKT, men svake på utvikling og produksjon av IKT-produkter og tjenester. Forskningssjefen i Nokia, Dr Erkki Ormola har uttalt at ingen IKT bedrifter i verden er interessert i å etablere seg i Norge i dag dersom de ikke må. Skal Norge bli et attraktivt investeringsland for kunnskapsbedrifter kan ikke skatte- og avgiftsnivået over tid være høyere enn i andre land. Arbeiderpartiets bidrag så langt er å gjennomføre tidenes skatte- og avgiftsøkning for 2001.

Forskningsinnsatsen kan heller ikke være lavere enn OECD-gjennomsnittet og norsk skole kan ikke gi elevene dårligere forutsetninger enn elever i andre land. Det er rett og slett ikke godt nok at en av fem norske skoleelever forlater grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. For et land som ønsker å bli en moderne kunnskapsøkonomi er det uholdbart. Men dette vil ikke Sandvik snakke om, i stedet slenger han om seg med usannheter og ubegrunnede anklager.

For å redusere skatte- og avgiftsnivået, styrke forskningsinnsatsen og forbedre skolen har Høyre foreslått en rekke tiltak:

• Høyre fremmet i Stortinget fredag forslag om et FoU-fradrag som gjør det mulig for bedriftene å skrive av utgifter til forskning og utvikling på skatten. Arbeiderpartiet stemte i mot.
• Høyre foreslo fredag å forbedre reglene for opsjonsbeskatning. Høyre foreslår at skatten kan utsettes til opsjonene selges og at skatt og arbeidsgiveravgift fordeles jevnt utover opsjonens løpetid slik at man unngår høyeste trinn i toppskatten og ekstra arbeidsgiveravgift når opsjonene utøves eller aksjene selges. Arbeiderpartiet stemte i mot.
• Høyre har programfestet å avvikle formueskatten. Formueskatten er i dag et stort problem for IKT-næringen. Mange gründere og medarbeidere med opsjoner har i dag store papirformuer, men kan ikke realisere disse verdiene og har derfor i praksis ikke spesielt god råd. Likevel må de betale formuesskatt, som regel ved å selge aksjer. Skattebyrden står ikke i forhold til skatteevnen og fører til at mange gründere flytter ut av Norge. Gudesen i Opticom flyttet til Belgia på grunn av formueskatten. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten og vil øke formueskatten på aksjer.
• Høyre vil redusere skatten for lønnstakere ved å øke bunnfradragene og heve innslagspunktet i toppskatten betydelig. I dag betaler norske lønnsmottakere 50 prosent skatt av all inntekt som overstiger 289.000 kroner. Resultatet er at mange i stedet jobber i land der de får mer igjen for innsatsen. Hva vil Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet har sørget for at stadig flere betaler toppskatt.
• Høyre vil gjøre det lettere å hente kompetanse utenfor EØS-området. Arbeiderpartiet har sammen med Fremskrittspartiet blokkert for enklere regler for arbeidsinnvandring.
• Høyre vil avvikle dobbelt skatt på utbytte. Arbeiderpartiet innførte den.
• Høyre vil forbedre avskrivningsreglene. Det har for eksempel mye å si for investeringer i infrastruktur som bredbånd. Arbeiderpartiet har akkurat forverret avskrivningssatsene kraftig.
• Høyre sier nei til Arbeiderpartiets forslag om en progressiv overskuddsskatt. Arbeiderpartiet har foreslått at de mest vellykkede og fremtidsrettede bedriftene skal betale høyere skatteprosent enn andre.
• Høyre vil redusere skattebelastningen for aktive eiere. Arbeiderpartiet har forverret delingsmodellen.
• Høyre foreslår i dag å øke Forskningsfondet med 7,5 milliarder kroner. Arbeiderpartiet nøyde seg med 2,5 milliarder kroner.
• Høyre øker satsingen på Universiteter og høyskoler. Arbeiderpartiet stemmer i mot.
• Høyre vil satse på skolen. Det er særlig viktig å gi mer tilpasset undervisning, rekruttere flere gode lærere og styrke fremmedspråk og realfagene. Arbeiderpartiet har konsekvent stemt mot Høyres forslag til tiltak for kvalitetsheving i skolen.
• Skolene må få bedre IKT-utstyr. I dag er det mange PC-er i norske skoler som ikke virker eller er for gamle.