HP Enterprise kunngjorde denne uken at selskapet har bygget en prototype av The Machine, maskinvarearkitekturen som selskapet satser på at skal erstatte dagens aldrende arkitektur i årene som kommer.
Konseptet som maskinen bygger på, kalles for Memory-Driven Computing. Enkelt forklart dreier det seg om at store mengder prosessorer eller systembrikker deler et digert systemminne, i stedet for at hver systembrikke har sitt eget, dedikerte minne. Dette skal gjøre det mulig å ha mye større datasett i minnet på en gang.
Fra byggingen: En slik datamaskin har du antagelig aldri sett før
_logo.svg.png){kind=logo}
160 terabyte
Prototypen som nå er montert, skal være utstyrt med 160 terabyte med systemminne (RAM). Ifølge HPE er det ingen annen datamaskin som har så mye minne samlet i ett enkelt minnesystem. Minnet er likevel spredt på 40 fysiske noder.
Dette skal likevel bare være begynnelsen. HPE regner med at det vil være enkelt å skalere minnesystemet opp til exabyte-størrelse, altså tusen petabyte. Men grensen ser ut til å være ved 4096 yottabyte. Én yottabyte er det samme som en million exabyte.
Denne er en datamengde som er så stor at den er vanskelig å forestille seg. HPE opplyser at dette er 250 000 ganger så mye som det totale, digitale universet i dag.
Les også: HP utvikler helt ny type datamaskin
Kan gi helt nye muligheter
– Men en slik minnemengde vil det være mulig å jobbe samtidig på helsejournalene til enhver person på jorden, alle dataene til Facebook, alle turene til Googles autonome kjøretøyer og alle dataene fra all utforskingen av verdensrommet, alt på en gang – noe som vil kunne brukes til å lete etter svar og å avdekke nye muligheter med uovertrufne hastigheter, skriver HPE i en pressemelding.
Prototypen er utstyrt med et antall ThunderX2 ARM-baserte systembrikker fra Cavium og kjører et Linux-basert operativsystemet. Kommunikasjonen internt i systemet skjer ved optisk teknologi.
Memristorer?
The Machine-konseptet er fortsatt ikke helt der HPE ønsker. Egentlig skulle systemminnet være basert på memristorer, en type ikke-flyktig minne, og ikke vanlig DRAM. Men utviklingen av memristorer har gått mye langsommere enn det selskapet hadde håpet, selv om teknologien først gang ble beskrevet allerede i 1971.
