Okamura er nylig utnevnt assisterende professor ved Johns Hopkins University i Baltimore i USAs delstat Maryland. Der innreder hun universitetets første laboratorium for forskning i haptisk mekanikk. (Haptisk er et anerkjent norsk ord om alt som har med berøringssansen å gjøre. Spillfriker kjenner til haptisk mekanikk under betegnelsen "force feedback", der dataratt og gledesspaker formidler inntrykk av humpete veier, turbulente flyforhold og vibrerende maskingeværer.)
Arbeidet ved Johns Hopkins lar Okamura videreføre doktorarbeidet som hun utførte ved Stanford University. Denne forskningen bidro blant annet, som biprodukt, til den følsomme musen som Immersion lanserte i fjor sommer. Ideen her var at musen skulle formidle fysiske inntrykk fra nettsteder. Immersion leverer en del av den spesielle apparaturen Okamura trenger for å forske videre.
Les mer om Immersions "force feedback" mus:
Lag websider med force feedback-effekter
Følsom mus lar deg kjenne på weben
Haptisk mekanikk har et stort potensial innen underholdning og opplæring - blant annet vil museer endelig kunne la unger ta på alt de vil. Men innen medisin og andre anvendelser er mulighetene enda mer oppsiktsvekkende. Berøringsfølsomme robotfingre kan gjøre ting som kan være for vanskelige, for anstrengende eller for vanskelige for mennesker.
For å begrunne forskningen, viser Okamura på sitt nettsted til at den amerikanske marinen kunne tenke seg følsomme robotfingre til å bidra til virksomhet på havbunnen, både til forskning og til bergingsoperasjoner. Romfartsadministrasjonen NASA ser for seg roboter som tar på gjenstander på Mars og formidler inntrykkene til hansker i laboratorier på jorda. Kirurger forestiller seg sensorer som lar dem beføle kroppsdeler innenfra, før de begynner å skjære, og som kan gi direkte tilbakemeldinger mens de fjernstyrer robotens skalpeller.
Okamura peker på at berøring er et viktig supplement til synssansen, og at mens du kan betrakte en gjenstand uten at den merker noe, krever berøring direkte interaktivitet. Følgelig innebærer haptisk mekanikk helt spesielle utfordringer. Hun startet med å utvikle en slags kunstig hud som roboter kunne bruke til å samle informasjon om en overflate - ujevnheter, sprekker, konsistens. Nå vil hun lage en kunstig finger der tuppen er en følsom kule som samler informasjon om overflaten den trilles på, i første omgang harde overflater, i neste myke overflater som betraktes som langt vanskeligere.
Universitetet advarer at det kan ta tiår før laboratoriet for haptisk mekanikk kan framstille robotfingre med noe i nærheten av menneskelig berøringsfølsomhet.
