Hurra for meg som fyller mitt år...

- Du, Øystein. Vi fyller tre i dag. Kan'ke du gjøre no' på de'a? Du har jo vært med ei stønn. (- Stønn!)

Han visste åpenbart ikke hva han gjorde, Pål Leveraas, da han i formiddag ba sin nærmeste underordnede gjøre jobben han selv skulle gjort (Pål er gründeren som startet Internett Kanal 1 AS (IK1), redaksjonell overkikador i digi.no, og - inntil denne epistelen ble forfattet - min sjef).

Like lite visste åpenbart Pål da han for nøyaktig tre år siden klinte til med Internett Kanal 1s første redaksjonelle satsing mot bransjerelaterte nisjer: digi.no skulle bare være starten på 20-30 nye produkter som skulle spys ut på nettet det nærmeste året.

Trodde Pål.

Og Per.

Per - som også heter Øivind Elvebakk - ble hentet inn av Pål for å være administrerende direktør i Internett Kanal 1.

For å passe på Pål.

Per og Pål boblet over av idéer, noe som avfødte en rekke gode prospekter som hver for seg sikkert ville gjort det godt som selvstendige nisjepublikasjoner på nettet den dag i dag.

Hvis de hadde blitt realisert.

Det ble de ikke - ganske enkelt fordi digi.no kom først og ble den suksessen den ble.

For Norges - ja, faktisk Europas - første, rene internettavis, har på tre år vokst fra én leser (Pål) til nesten 100.000. Det er, for å være ubeskjeden, noe så inni hampen godt gjort av en nisjepublikasjon. Og det skal innrømmes at det er med en ganske stor porsjon selvtilfredshet vi kan skryte av at vi har kommet i den merkelige posisjon at vi begynner å legge budsjetter for neste år...

Det har ikke alltid vært en selvfølge.

I dag er det nøyaktig tre år siden digi.no gikk ut av beta og utgiveren kunne skryte av å levere ett produkt med daglige oppdateringer.

Siden utviklingen i kyberrommet går så sinnssykt fort, ynder mange å påstå at et Internett-år er som et hundeår. Et menneskeår tilsvarer syv hundeår. digi.no fyller med andre ord 21 år i dag, og har med det nådd myndig alder.

Jeg velger å tro at det betyr at vi er blitt voksne, ikke at vi nærmer oss tredveårskrisen.

Problemer er imidlertid til for å løses, og når vi kom oss helskinnet gjennom våren 1998 - ja, da klarer vi alt: Da måtte vi konstatere at annonsørene slett ikke kom så fort og tungt som prognosemakerne hadde spådd. Kombinasjonen av sviktende inntekter, store investeringer og en økonomistyring - beklageligvis - langt under pari, plasserte Internett Kanal 1 i en likviditets-skvis som ble løst ved at de største eierne - Telenor Venture, Mosvold-Farsund og Schibsted - spyttet inn ny kapital.

Og ved siste årsskifte ble situasjonen enda mer tilspisset: Da ble det klart at ingen av investorene så seg tjent med å være med videre - "upside'n er ikke stor nok", sa de - og dermed kjøpte vi, de ansatte, hele butikken.

DA ble det økonomistyring, kan jeg fortelle.

He, he.

I dag er det eneste gode(t) vi unner oss overtidspizza fra Flamenco for...eh... 40.000 i året... Og en tur på Tostrup i ny og ne. Vi har imidlertid ikke råd til å helle øl over Gud og Hermansen.

Men hvis du absolutt spandere en øl i anledning dagen, holder det med en virtuell skål via e-post.
Kli(n)kk her!

Til toppen