Tingenes internett (Bilde: Colourbox)

KOMMENTAR: Juss & tingenes internett

Hva betyr nettnøytralitet for tingenes internett?

KOMMENTAR: IT-advokat Kristian Foss tror ikke prinsippene får noen betydning.

Med fremveksten av Netflix og andre tjenester med stor appetitt på båndbredde, har spørsmålet om nettnøytralitet blitt brennaktuelt. Prinsippet går ut at all internettrafikk skal likebehandles. Det vil si valgfrie tjenester, innhold, applikasjoner og utstyr, uansett mottager og sender.

Disse prinsippene er for Norges del nedfelt «Prinsipper for nettnøytralitet på Internett» fra 2009. I USA ble tilsvarende regler ytterligere sikret gjennom nye, tvingende regler (pdf) offentliggjort 12. mars i år. Muligens vedtas tilsvarende prinsipper for Europa i nær fremtid.

Debatten om nettnøytralitet har blant annet dreiet seg om hvem som skal dekke kostnadene ved å bygge ut internettet slik at det skal tåle de store datamengdene video- og musikkstrømming medfører.

Leverandørene av internettforbindelsene, som Telenor, mener innholdsleverandørene som tjener på den voldsomme bruken av internettforbindelsene bør betale mer. Innholdsleverandørene, som Spotify, HBO og Amazon mener innholdstjenestene gjør internettforbindelsene mer attraktive, og slik øker etterspørselen etter produktet til internettleverandørene.

Hvor står så tingene i internettet i denne debatten?

Med «tingene» i tingenes internett tenker vi ikke på tradisjonelt utstyr for strømming, slik som PC-er og Apple TV-bokser. Fokus er de mange tingene som ikke har internettforbindelse som en kjernefunksjon, og derfor tradisjonelt ikke har vært knyttet opp til internett.

Det vil si ting som biler, varmestyring og kameraovervåking i boliger, klokker, hjerteovervåkere, kraftverk, smelteovner og drivhus.

Lavt datavolum

Felles for nesten alle disse tingene er at båndbredden tingene krever er minimal i forhold til strømmetjenester og andre dataintensive tjenester. Oftest leverer tingene bare små drypp av data. Om temperatur, om det har vært bevegelse i rommet, hva pulsen har vært eller koordinater.

De eneste typiske «tingene» på internett som genererer mer enn slike drypp av data er kameraer. Da kameraer for profesjonell bruk, som i industri og for infrastruktur, ofte vil gå på egne nett, står vi hovedsak igjen med privat bruk av kameraer. I praksis vil det si video fra boliger, og kanskje etter hvert biler. Slike kameraer til privat bruk vil oftest være rimelige typer, som sender relativt lav oppløsning, med tilsvarende lavt datavolum. Tjenestene vil oftest heller ikke være tidskritiske.

Forrang

Hva gjør vi med tidskritiske tjenester?

Vi står dermed igjen med tidskritiske tjenester, som sanntids hjerteovervåking og fjernoperasjoner. Selv om fjernoperasoner trolig vil skje i dedikerte nett mellom sykehus, reiser særlig tjenester i helsesektoren spørsmålet om hva som anses som rimelig trafikkstyring.

Prinsippet om nettnøytralitet er ikke absolutt.

Prinsippet kan ses på mer som en målsetning om å unngå urimelig diskriminering for å opprettholde valgfrihet og konkurranse, enn et krav om full likedeling av kapasitet. For eksempel er det ikke i strid med prinsippet om nettnøytralitet at internettleverandørene (ISP-ene) hindrer trafikk som skader nettet.

Les også: Lærdom fra tidernes dataangrep i Norge

Det er heller ikke i strid med nettnøytralitetsprinsippet dersom samfunnskritiske funksjoner prioriteres i samsvar med kravet i ekomloven. For kritiske tjenester som helsetjenester åpner i tillegg prinsippene for at «spesifikke tjenester som krever dette» og trafikk etter «brukerens ønske» kan gis forrang.

Slik forrang er per i dag vanskelig å få til ende-til-ende da dagens samtrafikkløsninger ikke åpner for prioritert trafikk. Dermed behandles datastrømmen i henhold til det generelle prinsippet om «best effort» når dataene forlater egen ISP.

Spesialiserte tjenester

For mer permanente løsninger hvor tilgjengelighet, kapasitet og svartid er kritisk, kan såkalte «spesialiserte tjenester» benyttes. Dette er andre tjenester som leveres til brukeren i tillegg til internettilknytningen over dedikert samband i parallell med kapasiteten som brukes til internettilknytningen. Kabel-TV er trolig det best kjente eksempelet.

Av kritiske helsetjenester som vil leveres over det åpne internettet kan man spørre seg om hvor mange som reelt sett er tidskritiske.

Vil det ha betydning om sykehuset får rapport om avvik i hjerterytmen 10 sekunder forsinket? Vil ikke helsetjenester levert til hjemmet uansett måtte ta høyde for at datalinjene går ned, slik de gjør med ujevne mellomrom?

Fordi responstid ikke kan garanteres, må uansett logikk – som styring av hjerterytme – ligge lokalt, i tingen.

Dette betyr at prinsippet om nettnøytralitet for det store flertallet av tingene i internettet neppe har særlig betydning, fordi datamengdene er så små. Trolig gjelder dette selv de fleste kritiske helsetjenester. At det finnes mange andre gode grunner enn tingens internett for å bevare prinsippet om nettnøytralitet hører til et annet eventyr.

 

Advokat Kristian Foss har skrevet en serie kommentarer om tingenes internett (Internet of Things) og mulige uheldige virkninger for deg og samfunnet. Se også disse:

  1. Forsikringstrøbbel med IoT
  2. Uvitende stjerne i ditt eget live video show?
  3. Hvem eier dataene?
  4. Skurkene trives i tingenes internett
  5. Hva om hackeren river i bremsene med deg bak rattet?

Les også: USA forbyr «forkjørsrett» på nett

Kronikk: Sterke krefter ville endre på dette

Til toppen