Det stilles store forventninger til en ny regjering på mange områder. Ett av dem er «moderniseringen» av offentlig sektor. Hva kan vi lese ut av regjeringserklæringen om dette? Og hva blir de praktiske grepene for å gjennomføre sine intensjoner?
Les også:
- [14.10.2013] Mindre penger til Altinn
- [08.10.2013] Slik blir Solberg og Jensens IT-politikk
Noen av formuleringene er pussige og detaljorienterte, og preget av at de som har skrevet denne delen av teksten nok ikke har tilstrekkelig innsikt.
_logo.svg.png){kind=logo}
Her er et utvalg tiltak fra erklæringen som har det til felles at de enten er gjennomført eller i ferd med å bli realisert. De representerer på ingen måte noe nytt:
- «Arbeide for innføring av et felles system for innlogging for alle offentlige tjenester. Dette kan knyttes opp mot dagens systemer for innlogging i nettbanker.»
- «Videreutvikle Altinn og ha som prinsipp at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.»
- «Gjøre flere offentlige tjenester tilgjengelige på nett, slik at de kan brukes uavhengig av kontorenes åpningstider.»
- «Forenkle loven om offentlige anskaffelser for å gjøre det enklere for mindre, innovative aktører å legge inn anbud.»
Da er det viktigere å se på hvilke overordnede perspektiver regjeringserklæringen legger seg på.
Ny forvaltningsreform?
Et forhold som ikke nevnes i regjeringserklæringen, men som en har grunn til å tro blir en realitet, er nedsetting av et utvalg som skal gjennomgå hvordan forvaltningen bør styres. Det er i så fall over 40 år siden sist vi hadde en slik gjennomgang. Det interessante i denne sammenheng er begrunnelsen: Det er nødvendig å foreta en slik gjennomgang fordi teknologiutviklingen har ført til at IKT ikke lenger bare kan sees som et verktøy for effektivisering, men som en katalysator for endrede prosesser og innovasjon.
I tillegg ønsker en å åpne opp for at privat sektor – i samarbeid med offentlig sektor – bidrar til å finne løsninger på flere problemområder, ikke minst helsesektoren. Det er ingen tvil om at velferdsteknologi utviklet av det private vil ha stor betydning her.
Begge disse elementene bryter radikalt med nåværende regjerings grunnsyn.
Færre departementer?
Dette har vært en spekulasjon lenge, men som nå synes å bli en realitet, blant annet ut i fra rent praktiske forhold: Det blir enklere å redusere antall departementer når vi nå får en to-partiregjering enn dersom det hadde blitt en fire-partiregjering. I tillegg har FrP problemer med å finne nok kvalifiserte statsråder.
At dette betyr en nedleggelse/omorganisering av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) synes derfor åpenbart. FAD blir uansett endret all den stund kirkesaker går ut av departementet da vi ikke lenger har en statskirke. Hvor samordningen av IKT-tiltak da skal ligge, er mer åpent. Det blir neppe Kommunal- og regiondepartementet (KRD) som digi.no tidligere har ment å vite. En mer spenstig spekulasjon går nå på å legge det til Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Begrunnelsen er at det var der IKT-politisk avdeling lå inntil 2005 da det ble flyttet over til FAD, samt at bredbåndpolitikken bør flyttes fra Samferdselsdepartementet (SD) til NHD i erkjennelse av at bredbåndpolitikk er næringspolitikk for bedrifter i distriktene.
Kommunereform?
Som mange har påpekt – fragmenteringen av kommunestrukturen her i landet er det største problemet for IKT-samordning. En reduksjon av antall kommuner vil gjøre de mer robuste, samt at det da vil være lettere for staten å overføre oppgaver til kommunene. Kontrollspennet blir enklere med færre antall kommuner. Her er regjeringen helt klar: De ønsker færre kommuner. Hvorvidt de får det igjennom er en annen sak. Det er neppe flertall i Stortinget for tvangssammenslåing av kommuner.
«Økt gjennomføringskraft»
Dette er et uttrykk som går igjen i mange sammenhenger i regjeringserklæringen. Uttrykket reflekterer det Gjørv-kommisjonen mente, nemlig at det var liten gjennomføringskraft i offentlig sektor, spesielt på samhandling på tvers av sektorer. Dette er et kjerneproblem innenfor IKT-området; svake styringsstrukturer, tverrsektorielle rollekonflikter, og uklare mandater for samhandlingsprosjekter, er et hovedproblem. Men dette er et problem også for alle andre politikk-områder enn IKT. Samferdsels- og transportpolitikk er for eksempel trygt og godt plassert mellom SD (vei og jernbane) og Fiskeridepartementet (sjøfart og havner). Begge disse områdene har betydelig behov for IKT-samordning. Slagordet «mer gods fra vei til bane og sjø» er avhengig av IKT-samhandling mellom vei, bane, sjø og havn (den siste kommunalt eid).
På pressekonferansen i går fokuserte både Erna Solberg og Siv Jensen på nettopp dette spørsmålet: En effektiv forvaltning krever samordningstiltak med høy gjennomføringskraft.
Dagene fremover vil vise hvordan dette gir seg utrykk når departementsstrukturen og statsrådene er på plass.
Les også:
- [14.10.2013] Mindre penger til Altinn
- [08.10.2013] Slik blir Solberg og Jensens IT-politikk
