Hva har skjedd med helten min, Hegnar?

Det er sørgelig å se at min gamle helt Trygve Hegnar ikke synes å greie omstillingen i den nye vidunderlige verden. Beklageligvis fordi det gir seg utslag i usaklige angrep som han burde holde seg for god til.

Det er gått drøyt ett år siden vår forrige omtale av Trygve Hegnars internettsatsing.
Les hva digitoday.no da skrev om Hegnar: Nettet fanger ikke skilpadden Hegnar

Siden den gang har svært mye skjedd i Hegnar-konsernet. De som da hadde tålmodighet med Trygve Hegnars internettambisjoner innen Hegnar-sfæren, har nå mistet den. Konsekvensen er at Hegnar synes å gå ut av sitt gode skall.

Usignerte artikler i nettorganet Hegnar Online har den siste tiden florert med hets mot flere konkurrenter som tidligere har vært en del av Hegnar-familien. Etter det jeg forstår er det min gamle helt - mannen som revolusjonerte finanspressen på 70-tallet med sin frekke nyskapning Kapital - som står bak.

Det begynte med at Hegnar Online slengte ut åpenbare tulleopplysninger om iMarkedet og Finanskanalen.

Finansavisens tidligere redaktør, Are Slettan, stakk av gårde for å etablere iMarkedet sammen med andre nøkkelpersoner i Hegnar-miljøet. Tidligere Kapital-journalist Jan Petter Stiff (en annen av mine store favoritter i Kapital) hoppet av lasset for å etablere Finanskanalen.

Dette er nye nettselskaper som greier å lage gode tjenester på nettet. Hegnar påstår på sin side at de konkurrerende tjenestene har svært liten produksjon, at de sikkert ikke tjener penger etc., etc..

Ser vi nå en mann som ser sitt verk forvitre?

Jeg håper ikke det, selv om Finansavisen og Kapital, de to publikasjonene som utgjør flaggskipene i Hegnar Media, blør kompetanse. Journalister rømmer fra avisen og bladet. De siste tiders oppslag i konkurrenten Dagens Næringsliv, som har pekt på journalistisk virksomhet i Hegnar-sfæren som neppe hadde blitt akseptert i andre redaksjoner, hjelper vel heller ikke på tilstanden.

I mine øyne begynner situasjonen mistenkelig å minne om Kinnevik og MTGs problemer midt på 90-tallet, der mange kompetente folk brøt ut av selskapet for å oppfylle sine egne ambisjoner og drømmer på Internett.

Nøkkelen til Hegnars videre imperiebygging tror jeg ligger i at han klarer å gjennopplive sin frekke stil på nettet og legge forholdene bedre til rette for egne ansatte, ikke minst de kommersielle rammebetingelsene. Det kan for eksempel gjøres ved å konsentrere seg om å bli ledende på nyheter og kommentarer - uten å skjele til konkurrentene. Og kanskje gi de ansatte en del av kaka.

Finansavisen greide på 90-tallet imponerende raskt å komme seg i en sterk posisjon som en av de to ledende næringslivsavisene i Norge. Kapital har også hatt en fantastisk sterk posisjon innen norsk næringslivsjournalistikk.

Det er klart man lider når bærebjelkene i redaksjonen, journalistene, forsvinner ut. Det tar tid å hente inn erstattere i dagens stramme arbeidsmarked.

Jeg er oppriktig lei meg for at jeg i dag ikke gleder meg like mye til neste utgivelse av Kapital som jeg gjorde før i tiden.

Er det da slik at Hegnar begynner å vise tegn til engstelse? Er det slik at disse konkurrende "kanalene", som han kaller det, er i ferd med å spise seg så langt inn på Finansavisens område at han begynner å få nerver?

Hegnar burde vært mann nok til å signere sine innlegg i sitt eget nettorgan. Og han burde stole nok på egen kompetanse til å konkurrere fair, ikke anonymt og usaklig.

At Hegnar ikke har greid å tilpasse seg de digitale mediene, kan man vel skjønne så lenge analoge papirmedier gir en enorm avkastning. Mens alle de store avisene er på nettet med full tyngde, investerer mye penger i å lage nye kanaler for sitt innhold, greier Hegnar å miste deler av sin kompetente journalist-stab og samtidig ikke helhjertet ta i bruk de muligheter som ligger på nettet.

Det hele toppet seg i dag, da en usignert artikkel på HegnarOnline hevder at nettstedet Propaganda ikke er til å stole på. At Propaganda stjeler bilder og nekter å betale for seg, at Propaganda ikke har penger, at Propaganda er et mikrofonstativ. Årsak: Propaganda tillot seg å peke på at HegnarOnline var forbanna på enkelte konkurrenter, og hadde publisert noen usignerte meldinger...

Det kan godt hende at Propaganda er useriøse (at de har "lånt" artikler er noe vi selv kan dokumentere). Det kan godt hende at Proganda er pengelens. Det kan også godt hende at Propganda er et mikrofonstativ, men da burde Hegnar også kunne fjerne sine egne stativ i sitt flunkende nye mediehus på Smestad.

Det bør lyse en varsellampe hos Trygve når folkene hans forsvinner for å bli rike på egenhånd. Når et magasin som er tuftet på pengeflyt, personlig rikdom og suksess mister folk som vil realisere seg selv nettopp av de samme beveggrunnene, er det på tide å se seg selv i speilet.

Hvis forholdene legges godt nok til rette for det, vil Hegnar-konsernet fortsatt være et sted hvor siviløkonomer og journalister har lyst til å jobbe.

Hvis ikke, kan Hegnar fort bli en av dinosaurene han selv ynder å kritisere.

Til toppen