Spesialrådgiverne Helene Mørne (t.v) og Helen Gjester jobber med IT-gründerskap i Innovasjon Norge. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Hva kan Innovasjon Norge gjøre for deg?

IT-gründeren må ikke bo i grisgrendte strøk. Men det hjelper.

Det er langt mellom norske IT-selskaper som hevder seg på det internasjonale markedet. Hva blir den neste suksessen?

Hvilke trender gjør seg gjeldende og hvordan bør nystartede teknologibedrifter gå fram? Hva spirer og gror i norske gründermiljøer?

I en serie artikler tar digi.no for seg vekstvilkår og hva som skal til for bedre å kunne lykkes. Bli med og la oss knuse janteloven.

    Les også:

AKERSGATA (digi.no): Ikke langt nedenfor stortinget finner vi hovedkontoret til regjeringens viktigste virkemiddel for direkte stimulering til gründerskap: Innovasjon Norge.

Her treffer vi Helene Mørne og kollega Helen Gjester, spesialrådgivere ved avdelingen for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling.

- De tre viktigste tingene vi kan bidra med er kapital, kompetanse og nettverk, sier de to, som har lang erfaring med gründere og selskaper i en tidlig fase, også innenfor IT.

Tar mer risiko

Innovasjon Norge tar større sjanser med investeringene sine enn det private venturekapitalister kan tillate seg. De går tidligere inn, i en fase da det er mer uklart om bedriften vil lykkes.

- Det offentlige virkemiddelapparatet skal være med på å ta høyere risiko. Det er fordi vi går inn der det er en markedssvikt. Skattepengene vi bruker er for å gjøre en jobb der markedet ikke selv klarer å ordne opp, sier Gjester.

Det betyr ikke at det er fritt fram. I likhet med private investorer er de opptatt av at det må finnes et betalingsdyktig marked for selskapet, tjenesten eller produktet som søker bistand.

- Når du har etablert deg og trenger penger til et utviklingsprosjekt som du ikke klarer å skaffe selv, da kan du komme til oss. Vi ser da på forretningsplan med nøkkeltall, vekstambisjoner, immaterielle rettigheter, konkurransesituasjonen internasjonalt og så videre, sier Mørne.

Opplæring og nettverk

Pengene er bare ett av virkemidlene. Å bistå med utvikling av gründerens kompetanse er også svært viktig.

- Et av områdene hvor det svikter oftest hos de som ønsker å vokse er kjennskap til markedet, og hvordan de skal bygge organisasjonen for vekst.

Innovasjon Norge har samarbeidspartnere som bistår. En ting er tjenester i regi av Connect-nettverket.

Grilles rundt et bord

Connect har et konsept kalt Springbrett hvor gründere får presentere seg for et bredt utvalg. Her blir de grillet av erfarne kapasiteter rundt et bord. Deltakerne kan være seriegründere, advokater, investorer, designere eller andre relevante eksperter som gir tilbakemeldinger om form og innhold.

- I løpet av to timer får de verdifulle innspill om alt fra presentasjon til forretningsmodell og rettighetsproblematikk. Dette er også med på utvide nettverket til gründerne. Gjennom Connect tilbyr Innovasjon NOrge også mentor til gründere som trenger det.

Globalt apparat

Ute i den vide verden har Innovasjon Norge kontorer i rundt 30 land. Fra Tokyo og Beijing i øst til Silicon Valley på vestkysten av USA. Disse er bemannet med markedsrådgivere som skal tilføre norsk næringsliv verdifull markedskompetanse og nettverk mot alt fra lokale venturemiljøer til andre teknologitilbydere, potensielle samarbeidspartnere og kunder.

- Vi serverer disse nettverkene på ei fjøl, og noen ganger på et sølvfat. Det er jo også ganske kult at når en IT-gründer skal invitere til en tilstelning så kan de gjøre det i ambassaden. Det har en døråpnerfunksjon, sier Gjester.

Minst til byene

Det er mer utviklingspenger å hente hos Innovasjon Norge hvis oppstartsbedriften ligger i distriktene, der markedssvikten er størst. Finansieringen avhenger derfor mye av hvor i landet du etablerer deg.

Den største potten til etablerertilskudd kommer nemlig fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) med 127 millioner kroner i 2011. Næringsdepartementet (NHD) ga på sin side 34 millioner kroner til Innovasjon Norges etableringstilskudd i fjor.

Dette er to ulike lommebøker med hvert sitt formål.

- Vi må balansere oppdragene vi får fra departementene på en god måte. Det betyr at vi ikke bare kan dra opp landbrukspenger og bruke dem på en IT-bedrift, påpeker Mørne.

Innovasjon Norge har flere oppdrag fra ulike departementer, med hver sine mål. Innen entreprenørskap er oppgaven å bidra til at underskogen av bedrifter med kompetanse-arbeidsplasser skal bli større. Oppdraget fra NHD er imidlertid mer spisset for å løfte fram internasjonal vekstpotensial, uavhengig av hvor i landet de virksomheten er etablert.

Totalt sett har finansieringen imidlertid en klar distriktspolitisk skjevhet. Få av etableringskronene fra KRD går til det sentrale Østlandet, eller de store byene i landet for den sakens skyld.

- Det er lettere å få støtte til å utvikle bedrifter i distriktene, og også langt mer penger å hente der, sier spesialrådgiverne, men understreker at prosjektene hele tiden må være gode nok for å kvalifisere.

En kjent kritikk mot Innovasjon Norge er at det oppleves urettferdig at bedrifter i sentrale strøk ikke prioriteres. Men det er stortinget og regjeringen som er premissgiver og bestemmer dette.

Det er ikke nok til alle, selv om det er gode prosjekter. Det er veldig frustrerende. - I Oslo og Akershus er det veldig mange gode IT-bedrifter og veldig lite finansiering. Da er det ikke nok til alle, selv om det er gode prosjekter. Det oppleves som veldig frustrerende, og det synes vi det er også, sier de.

Innovasjon Norge har gjentatte ganger sagt til politikerne at det er for lite penger til byene.

- Vi har bedrifter som ikke får støtte kun fordi de befinner seg i en by, som ville fått penger hvis de befant seg et annet sted, sier Helene Mørne.

En følge av dette er at Norge trolig har tapt en god del verdiskaping, mener hun.

- Bedriftene blir enten ikke realisert eller de selges for tidlig. Dette er spesielt viktig innen IT-sektoren der tidsvinduet ofte er kort. Du må opp og fram nå. Ikke om halvannet år.

Forstår kritikk fra IT-bransjen

Før intervjuet tok digi.no kontakt med IKT-Norges Torgeir Waterhouse. Han leder et regjeringsoppnevnt utvalg som skal avdekke hindringer for vekst blant IT-bedrifter.

Rapporten er ikke klar før i høst, men allerede nå peker han på en rød tråd i innvendingene bransjen har mot Innovasjon Norge: Er regelverket deres tilpasset dagens virkelighet?

Old school: IT-bransjen opplever at Innovasjon Norge har en gammeldags tilnærming til forretningsmodeller, ifølge IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse.
Old school: IT-bransjen opplever at Innovasjon Norge har en gammeldags tilnærming til forretningsmodeller, ifølge IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse. Bilde: Per Ervland

- Det kan være aktører som sliter med å få penger fordi de ikke selger lisenser, men heller satser på cloud-leveranser for eksempel. Det går på at virkemiddelapparatet er tilpasset «old school» og ikke «new school», sier Waterhouse.

Denne kritikken forstår spesialrådgiverne.

- Jeg tror absolutt han er inne på noe. Vi sliter med det samme som private investorer gjør. Vi må opparbeide oss kompetanse, men samtidig må jeg si at vi har et selvstendig ansvar for å skaffe oss den kompetansen vi mangler. Det er utrolig bra å få slike tilbakemeldinger, slik at vi kan gjøre noe med det. Kompetanse er noe av det viktigste vi må satse på for å være relevante. Det er ikke til å stikke under en stol at vi ikke kan det nyeste og siste innen IT på hvert eneste avdelingskontor, sier Helen Gjester.

- IT er Norges tredje største næring. I hvilken grad opplever dere at denne bransjen får tilstrekkelig støtte fra myndighetene?

Her trekker Helene Mørne fram BI-professor Torger Reve og hans ferske rapport «Et kunnskapsbasert Norge».

- Han kritiserer norske myndigheter for utydelighet på IT-området. Der er nok også Innovasjon Norge inne i kritikken. Reve foreslår en egen IT-minister og heldigitalisering av alle offentlige tjenester som yter i Norge, slik at staten kan bli like teknologitunge som folk er privat. Jeg skyver ham foran meg og sier at det kan gjøres gjøre veldig mye mer på tydelighet. Vi er et verktøy for det offentlig og myndighetenes forlengede arm, sier hun.

Mørne fremhever også et annet poeng fra Reves rapport, nemlig at mange IT-bedrifter er små, gründereide selskaper som ikke har ambisjoner om å vokse. Da blir de heller ikke viktige i verdiskapingssammenheng, mener hun.

- Vi har lavere vekstambisjoner i Norge enn i andre land vi sammenligner oss med. Det forteller meg at vi har et vekstpotensial. Vi som kapitaltilbydere må bli flinkere, men det er også en mental del hos bedriftene som går på det å tørre å si at de skal vokse. Å tørre å slippe litt tak i bedriften for å vokse fritt.

    Les også:

Til toppen