Utkastet til statsbudsjett 2013 oppfattes ikke av bransjeorganisasjonene som noe fyrverkeri for innovasjon. (Bilde: pdphoto.org)

Hva med Nødnett og innovasjon?

Abelia og IKT-Norge har flere innvendinger mot statsbudsjettet for 2013.

Verken IKT-Norge eller Abelia er spesielt imponert over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013.

I en uttalelse fra Abelia heter det at pengebruken må vris fra områder der Norge må bli mer effektive, til områder der pengene «bidrar til å bygge ny kunnskap, bedre ikt-infrastruktur, bedre vilkår for gründere og mer moderne forskningsutstyr på institutter og universiteter».

– Statsbudsjettets utgifter er rekordhøye. Hovedproblemet er ikke mangel på offentlig pengebruk, men at det særnorske handlingsrommet ikke brukes bedre. Vi må investere mer i kunnskap og infrastruktur. Regjeringen utnytter ikke handlingsrommet til å investere i kunnskap, sier Abelia-sjef Paul Chaffey.

Abelia mener at kun 90 millioner til IKT i helsesektoren er en «alvorlig underinvestering», og at tiltaket bekrefter at helsereformen er dømt til å mislykkes.

– Vi trenger en større satsning på en felles nasjonal infrastruktur der informasjonen følger pasienten. Som brukere må vi enkelt kunne kommunisere med leger via en helseportal. Her er regjeringens budsjett blottet for ambisjon, sier Chaffey.

Abelia kritiserer offentlige innkjøp for å være en «byråkratimølle» der kompetanse kastes bort fram for å skape handling.

– Offentlige anskaffelser må vris fra en ensidig fokusering på pris til å tenke nytt og innovativt rundt å fremskaffe løsninger det skinner av. For eksempel fordrer en digital satsing på over en milliard at staten tenker nytt rundt hvordan offentlige anskaffelser finner sted. Vi kan ikke lage morgendagens løsninger basert på gårsdagens systemer, sier Chaffey.

IKT-Norges uttalelse peker på at milliardinvesteringen i digitalisering er et solid hopp fra fjorårets 500 millioner kroner. Så kommer forbeholdene:

– Dette er en dreining i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig for å utløse gevinstene ved digitalisering. IKT må løftes opp som et hovedsatsingsområde for regjeringen. En enda kraftigere investering må til for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Dette vil ha virkelig betydning for folks lommebok, sier generalsekretær Per Morten Hoff.

Hoff peker blant annet på at regjeringen ikke satser mer på sikker elektronisk ID til alle innbyggere. Han merker seg at helseministeren foreslår egen elektronisk ID for helsearbeidere.

– Dette viser at politikken ikke henger sammen. Vi er positive til at helsearbeidere får eID-raskt, men det forutsetter at vi ikke bygger siloer der ID-løsningene ikke kan brukes på tvers av sektorene, sier Hoff.

IKT-Norge roser budsjettets ekstra 90 millioner kroner til Altinn, og storsatsingen på Nav.

– Kommunene må kobles på Altinn og få bruke alle felles løsninger som staten utvikler. Det vil spare kommunene for milliarder og gi bedre innbyggertjenester, sier Hoff.

Både Abelia og IKT-Norge er kritiske til manglende tiltak for å stimulere til innovasjon gjennom IKT og forskning, trass i uttalte mål om å fremme entreprenørskap særlig i framtidsrettede næringer.

– De næringspolitiske prioriteringene i budsjettet for 2013 er katastrofale i forhold til å nå dette målet. Pengene går til CO2 kompensasjon til industrien og videre satsing på subsidier til maritim industri; næringer som har lav konkurranseevne og lønnsomhet. Det er et gedigent paradoks at NHD bruker 1.6 milliarder kroner på tiltak for sysselsetting av sjøfolk mens Forskningsrådet får en bevilgning på 1,4 milliarder kroner, heter det i uttalelsen fra IKT-Norge.

IKT-Norge mener at tiltakene for bedre IT-sikkerhet heller ikke er tilstrekkelig, selv om det settes av 100 millioner kroner til et nyttberedskapssenter. Poenget er at man har havnet på en lokalisering på Alnabru i Oslo, på en uregulert tomt.

– Det vil kunne ta åtte år før beredskapssenteret kan stå ferdig. I tillegg vil NSB kunne få en meget betydelig ekstraregning ved at det må etableres et nytt logistikksenter. IKT-Norge mener at Politiets beredskapssenter heller burde lokaliseres på en tomt hvor det kan realiseres mye raskere, som for eksempel Lahaugmoen, hvor man kan begynne å bygge i morgen, heter det i bransjeorganisasjonens uttalelse.

IKT-Norge peker til slutt på to langvarige uløste problemer, knyttet til henholdsvis Nødnettet og Kartverket.

– Budsjettet tar ikke inn over seg de store problemene med Nødnettet, og det synes fortsatt uklart om kravet til lands-dekning på 79 prosent ligger fast. At lokale blålysetater må forholde seg til både et lokalt nett og til Nødnettet reflekteres ikke i budsjettet, sier Hoff.

IT-næringen har lenge etterlyst bedre tilgang og lavere priser på kart og geodata. I budsjettet tilføres Kartverket 90 millioner ferske kroner. Ingen av dem er øremerket åpne data.

– Kartverket står i fare for å forspille sin egen rolle med en slik politikk. Næringslivet løper i flokk til andre aktører for å hente kartdata til bruk i smarttelefon-apper og programvare. Det er skuffende at miljøvernministeren, som tidligere har stått frem som en varm tilhenger av åpne offentlige data, ikke leverer på dette, sier Hoff.

Til toppen