Nyutnevnt toppsjef i Microsoft, Satya Nadella, har vært en drivende kraft i iverksettelsen av selskapets nye forretningsmodell. (Bilde: Microsoft)

Hva Microsoft faktisk fornyer

En historisk endring av forretningsmodellen er i ferd med å lykkes.

I forbindelse utnevnelsen av Satya Nadella til ny toppsjef i Microsoft, er det uttrykt bekymring for selskapets evne til å fornye seg, for eksempel innen mobil og sosiale nett. Hvordan rimer dette med pågående prosesser i Microsoft, og Nadellas rolle i disse prosessene?

Den viktigste fornyelsen hos Microsoft er den pågående endringen av forretningsmodell, fra salg av programvarelisenser til salg av digitale tjenester.

Siden årsskiftet 2012–2013 har slagordet for denne endringen vært «Devices and Services».

«Devices» er noe Microsoft har drevet med i mange år, med varierende satsing på mus, tastaturer, spillkonsoller, mobiltelefoner og nettbrett.

«Devices» gikk på en smell sommeren 2013 da Surface RT forliste. De to siste kvartalene viser imidlertid akselererende salg av «devices».

«Services» er derimot noe nytt. Det dreier seg ikke først og fremst om nettjenester som MSN og Bing. Det dreier seg om å slutte å selge lisenser til både sluttbrukerpakker som Office, og serverapplikasjoner som Exchange, Sharepoint, SQL Server og Lync, det vil si programvaren som står for hoveddelen av Microsofts omsetning og overskudd.

Steve Ballmer fortjener anerkjennelse for å ha satt i gang denne omleggingen fra lisens til tjeneste – fra lokalt installerte applikasjoner til abonnement – og for at omleggingen ser ut til å lykkes.

De siste årene har Satya Nadella spilt en nøkkelrolle i denne omleggingen. Han arbeidet med nettskyen da han ledet forskning og utvikling i Online Services Division, da han ledet Cloud and Enterprise Group og da han ledet Server & Tools.

For Microsoft er det her milliardene har stått på spill. De nyeste kvartalstallene viser dette svært tydelig. De tyder også at satsingen så langt har vært vellykket.

Det er en utfordring å analysere disse tallene, fordi de er presentert med utgangspunkt i Microsofts nye struktur.

Der man før kunne skille mellom Windows, Office, serverprogramvare og så videre, er det nå bare to segmenter: «Devices and Consumer» og «Commercial». Et annet problem er at Microsoft ikke oppgir segmentenes driftsresultat, men nøyer seg med brutto marginene.

Hva slags selskap Microsoft er, kommer derimot klart fram. Summen av omsetningen klassifisert som «Commercial» er 12,7 milliarder dollar. Summen av omsetningen klassifisert som «Devices and Consumer» er 11,9 milliarder dollar. Merk at «Devices and Consumer»-omsetningen omfatter all omsetning av klient-Windows, også til bedrifter. Når det gjelder Office skiller Microsoft mellom bedrift og forbruker. At så ikke er tilfelle for pc-Windows betyr at omsetningen til «Devices and Consumer» er kunstig høy. Et annet poeng er at Microsoft selv understreker at OEM-omsetningen av Windows Pro har økt med 12 prosent, mens andre utgaver er ned 20 prosent. Det forklares at store bedrifter og modne markeder i større grad velger Pro. Selve omsetningstallene er ikke oppgitt.

Summene av bruttomarginer gjør det tydelig at bedriftsmarkedet ikke bare er Microsofts største, det er også Microsofts overlegent mest lønnsomme.

11,9 milliarder dollar fra maskinvare og forbrukere gir en brutto margin på 5,8 milliarder dollar. 12,7 milliarder dollar omsatt i bedriftsmarkedet gir en brutto margin på 10,5 milliarder dollar.

Et annet problem er at omsetningen til «Devices and Consumer» er sterkt sesongavhengig. Den økte med 4,2 prosent i september-kvartalet, og med 13,3 prosent i desember-kvartalet. Økt omsetningsvekst gir større marginfall. Bruttomarginen falt 8,8 prosent i september-kvartalet, og 14,1 prosent i desember-kvartalet.

Innen «Commercial» er tendensene motsatt: Omsetningsveksten er svært jevn, 9,8 til 9,9 prosent. Bruttomarginen vokste med 9,5 prosent i september-kvartalet til 10,0 prosent i desember-kvartalet.

Det er ikke bare slik at det tradisjonelle, og det forbrukere ikke er opptatt av, bærer Microsoft i både lønnsomhet og omsetning. Det er også slik at her er omleggingen til den nye forretningsmodellen mest vellykket.

Poenget her er gradvis og balansert overgang. Microsoft får til dette, samtidig som de vokser raskere enn det generelle markedet for bedriftsprogramvare.

Omsetningen av serverprogramvare – lisens og sky til sammen – er opp 12 prosent. Omsetningen av Office til bedrifter er opp 10 prosent. I privatmarkedet er Office-omsetningen ned 24 prosent.

Lisenssalg av alle typer programvare til bedriftsmarkedet er opp 7 prosent til 10,9 milliarder dollar. Salget av volum-lisenser av Windows er opp 10 prosent. SQL Server er opp over 25 prosent. System Center opplever «tosifret vekst».

Omsetningen av programvare gjennom nettskyen til bedriftsmarkedet er opp 28 prosent. Segmentet «Cloud services» er mer enn doblet. Tallet på bedriftsbrukere av Office 365, på kunder av Azure og av skyutgaven av Dynamics CRM er alle doblet.

Hovedoppgaven til den nye toppsjefen må være å sørge for at denne vellykkede starten på ny forretningsmodell fullføres, og at den langsiktige og pågående oppbyggingen av kraftige datasentraler og et globalt distribusjonsnett for digitale tjenester fortsetter.

Merk at Microsoft her deltar i en global trend som snur opp ned på det internasjonale servermarkedet, og som bidrar til å forklare hvorfor IBM selger sine x86-servere til Lenovo: For stadig flere bedrifter er ikke en server en fysisk maskin, men en tjeneste. Microsoft har den fordelen at de kan levere den som en allmenn virtuell maskin, eller som en skalerbar enhet med avgrenset oppgave. Programvarebedriftene sluker servermarkedet: De kjøper den fysiske maskinvaren for så å bearbeide den til virtuelle tjenester.

Hvordan ligger dette an i forhold til Microsofts relevans for mobil og det sosiale nettet?

Windows Phone var ikke noe stort tema da finansdirektør Amy Hood la fram de siste kvartalstallene og diskuterte dem med analytikerne.

Det ble nevnt under presentasjonen at lisenssalg i segmentet «Devices and Consumer» falt med 6 prosent, og at denne posten omfatter primært OEM-salg av pc-Windows, Office til forbrukere og Windows Phone.

På spørsmål fra en analytiker om Windows Phone og den pågående integreringen av Nokia, sa Hood at Windows Phone bidrar med økte inntekter, både ved lisenssalg og ved teknologilisensiering. Hun sa at overtakelsen av Nokias mobilvirksomhet ventes fullført i løpet av kvartalet, og at fokuset nå var å «få oss til å arbeide som ett lag».

Det gir et inntrykk av at Windows Phone har mer med prestisje og image å gjøre, enn med økonomi.

Når det er sagt, er det feil å begrense Microsofts satsing innen mobil til Windows-mobiler.

Poenget her er at endringen i forretningsmodellen for programvaren som i dag er mest lønnsom for Microsoft, innebærer at selskapet ikke er avhengig av Windows Phone for å tjene penger på bedrifters og forbrukeres investering i mobile tjenester.

Applikasjoner som Lync, Skype, One Note (en del av Office-pakken) er langt viktigere. Windows Phone kan bli en lønnsom nisje, men det avgjørende er å kunne levere tjenester uavhengig av klientplattform.

Perspektivet om at HTML5 i løpet av 2015 vil være modent nok til å gjøre det ulønnsomt for utviklere å satse på plattformspesifikke «apper» – og heller bruke Microsofts varierte utviklerverktøy til ett og alt – forsterker dette argumentet.

Når det gjelder det sosiale nettet, er det antakelig i overskuelig framtid uinteressant for Microsoft å lansere alternativer til forbrukertjenester som Facebook og Twitter. Det som derimot kan være interessant, er å legge til rette for samhandlingstjenester i nettskyen til bedrifts- og privatmarkedet. En stor del av Office 365 handler om nettopp dette, å kombinere meldinger med utvidede samhandlingsverktøy.

På bedriftsmarkedet er det i gang en utvikling der avansert samhandling ikke lenger er avhengig av lokalt installert og driftet Exchange, Sharepoint og Lync, men av tjenester basert på nettskyutgaver av disse verktøyene.

Det peker mot en framtid der også småbedrifter vil oppleve at det er tilstrekkelig enkelt og rimelig å legge opp lokale fora for samtaler og dokumenter, og kombinere dem med tjenester for tilstedeværelse og kontaktmetode, der det ikke spiller noen rolle hvilken klient man tyr til i øyeblikket.

Microsoft ser ut til å ha en allsidig tilnærming til dette markedet, både når det gjelder produkter, tjenester og partnere.

Til toppen