Hvis kandidater i IT-bransjen signaliserer at lønn betyr aller mest, blir jeg umiddelbart på vakt. Lønn pleier å komme (og bør komme) et godt stykke ned på listen i en bransje hvor flinke folk tjener godt. Å tilby 20 prosent lønnsøkning er sjelden incitament godt nok til å få kandidater til å sluke agnet.
Hva med lojaliteten til eksisterende arbeidsgiver? Min erfaring er at den er blitt svekket i 90-årene. Dyktige mennesker i riktig alder har i dag mange muligheter. Lojalitet blir paradoksalt nok et skalkeskjul for den gruppen som er mindre etterspurt når det gjelder nye utfordringer.
Det som trigger en god kandidat mest, ikke minst i IT-bransjen, er (selvsagt!) nye utfordringer og innovative miljøer. Slike gode kandidater kjennetegnes av at de har en selvtillit som er godt forankret i faglig tyngde. De er selvdrevne og lar seg ikke skremme av at det stadig finnes nye ting å lære.
Avslås et kjempetilbus (både faglig og økonomisk) på grunn av firmajojalitet, er den reelle grunnen ofte en annen. Og sørgelig nok: I løpet av to-tre år kan den lojale kandidaten være skjøvet ut til siden på organisasjonskartet i det firmaet han eller hun var lojal mot.
Utakk er verdens lønn.
Flere av Krogh-Tonnings kommentarer finner du her::
Utseendet betyr noe
Å rekruttere IT-ledere er nesten som å plukke multer...
Er du en av fremtidens ledere?
