Rapporten IKT-Norge har bestilt fra Menon (faksimile av rapportens forside innfelt) burde utdypet og drøftet mer hvilken betydning IKT-næringen har for vekstimpulser til annen næring, mener bidragsyter Arild Haraldsen. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

KOMMENTAR: Menon-rapporten

Hva skal vi leve av etter oljen?

 

Dette er noe av bakteppet for en omfattende studie som konsulentfirmaet Menon har laget for IKT Norge. Utgangspunktet er å finne hvilken produktivitetsvekst IKT egentlig gir bedriftene og samfunnet, og hvilken betydning «IKT-bransjen» i vid forstand har for norsk næringsliv.

Les også: Ny rapport slår fast at IKT-næringen er Norges viktigste

Hvilken verdiskapning har IKT?

For å ta det første først. EU har påpekt at 50 prosent av produktivitetsveksten skyldes investering i IKT. «Problemet» er at dette ikke vises i ulike typer statistikker. Man har rett og slett et måleproblem.  

Dette er ikke noe nytt, men noe som Nobelprisvinneren Robert Solow pekte på allerede i 1987 - det såkalte Solow-paradokset. Menon-rapporten nevner, men løser selvsagt ikke dette problemet. De foretar i stedet en gjennomgang av faglitteraturen om dette temaet. Gjennomgangen er mangelfull i og med at sentrale studier og problemstillinger ikke er tatt med (se nedenfor).  Men den største innvendingen mot rapporten er at den ikke gir en samlet og helhetlig drøfting av problemstillingen. Det blir vel mye referanser frem og tilbake basert på ulike studier og ulike økonomers «funn». I så henseende bidrar den heller til å tilsløre enn avsløre sammenhengen mellom investering i IKT og produktivitetsvekst.

Så kan man si at det heller ikke var oppdraget de fikk fra IKT Norge.  Men da burde IKT Norge nå ta initiativ til å følge opp dette.

Les også: BI-forsker kritiserer IKT-rapporten

Paradoks

I rapporten vises det f.eks. til (side 17) at arbeidsproduktiviteten i USA i perioden 1995 til 2001 var vesentlig høyere enn i Europa i samme periode. Skyldes det større IKT-investeringer i USA enn i Europa? Det kan virke som et paradoks all den stund banknæringen i Skandinavia er flere lysår foran tilsvarende næring i USA, takket være investering i IKT. Og i USA betaler man fremdeles skatten ved å sende inn en sjekk til ligningsmyndighetene; Vårt digitaliserte selvangivelsessystem er amerikanerne helt fremmed.

Slike aggregerte data på land eller regionsnivå har som oftest lite for seg. En må gå ned på landnivå og se hvilke reguleringer og næringsstrukturer som gjelder for de enkelte landene, som f.eks. Diana Farrell har gjort i Harvard Business Review («The Real New Economy») i 2003:

  • USA har f.eks. langt lavere produktivitet i telesektoren enn i Europa, og særlig i Skandinavia fordi man i Europa er blitt enig om en standard for mobilkommunikasjon (GSM). Og fordi de-reguleringen av telemarkedet i USA først og fremst gjaldt de lønnsomme områdene mens det her i landet stort sett var hele landet.
  • Det er ikke størrelsen på IKT-investeringer som har betydning, men hvor – i hvilke næringer og på hvilket punkt i verdikjeden – investeringene foretas. I USA har produktivitetsveksten som følge av IKT-investeringer i den nevnte perioden, kommet i detalj- og engrossalg. Dette  utgjør en tredjedel av brutto nasjonalprodukt, men hele 76 prosent av produktivitetsveksten.
  • På samme måte er effektiviteten innen varehandelen i Frankrike langt lavere enn tilsvarende i USA til tross for betydelige IKT-investeringer i lagerstyring, distribusjon og butikk-data-løsninger.  Produktivitetsveksten på dette området er bare en tredjedel av tilsvarende i USA. Grunnen er den sterkere reguleringen av mindre dagligvarebutikker i «grisgrendte» strøk, og dermed mindre konkurranse.
  • På samme måte er banker i Tyskland mindre effektive enn banker i Skandinavia pga. betydelige fusjoner uten tilsvarende uttak av synergi-effekter.
  • Og det vil ikke være kultur for å innføre en «norsk digitalisert selvangivelsesmodell» i USA eller Hellas. i USA fordi det ikke er kultur for at staten skal få så inngripende innsyn i bedrifters og privatpersoners økonomi; og I Hellas fordi skatteunndragelser og svart økonomi er en del av kulturen.

Det er altså ikke hvor mye IKT-som investeres, men hvor det investeres, hvilken effekt det har i forhold til de regulering- og konkurransemessige forhold som finnes i de ulike landene, og hvilken kultur som er den rådende. Dette burde rapporten ha drøftet mer spesifikt enn kun å utføre en – etter min mening – noe selektiv litteraturstudie.

Mange relevante referanser mangler. Det hoppes lett bukk over en del produktivitetsanalyser som er gjort i Norge, som for eksempel Et verdiskapende Norge i regi av BI/NHH, men fortjenestefullt nok nevner de en norsk studie (Hvor viktig er IKT for utvikling i næringslivet, en produktivitetsanalyse) som påpeker at det ikke bare er IKT-investeringer i seg selv som gir produktivitetsgevinst, men at den må sees i sammenheng med andre typer investeringer som f.eks. innovasjon, kompetanse, endret organisasjons- og forretningsmodell, etc. og er kanskje den viktigste årsaken til produktivitetsvekst – ikke investering i IKT alene, men samtidig og komplementær investering i f. eks. endret forretningsmodell.

Les også: Ny digitalplan skal gi billion-vekst

Hvilket bidrag gir IKT-næringen til verdiskapningen?

Nå er IKT Norge naturlig nok mest interessert i å se hvilken verdiskapning deres egen bransje har, både i seg selv, men også som bidrag til andre næringer. Tallene her er mer nøyaktige enn tidligere undersøkelser, men sier egentlig ikke annet enn at IKT-næringen har langt større produktivitet og verdiskapning enn andre næringer.

Så da vet vi det. Nok engang.

Men viktigere enn som så: Menon-studien viser – med referanse til en OECD-rapport fra 2003 - at land med sterk og stor IKT-næring (som Finland og Irland) har langt større effekt på landenes produktivitet, enn land med mindre og svakere IKT-næring. Dette skyldes de vekstimpulser IKT-næringen gir til andre næringer. Dette er et «funn» IKT Norge burde vite å utnytte.

Men hvordan skal dette kunne omdannes til konkret IKT-politikk – bortsett fra å satse mer på IKT-næringen i seg selv?

For undersøkelsen viser jo at det ikke er IKT-næringen som sådan som er problemet, men andre næringers mangelfulle «smarte» investering i IKT. Dette gjelder spesielt offentlig sektor.

Offentlig sektor har i dag lavere produktivitet og produktivitetsvekst enn privat næring, til tross for omfattende IKT-investeringer. Her er måleproblemene ennå større, særlig pga. den store tjenesteproduksjonen. Samtidig representerer offentlig sektor den største utfordringen for vår økonomiske vekst all den stund «det finnes et økende inndekningsbehov» - som det så fint heter - for å produsere mer og bedre tjenester som følge av endringer i demografien – les eldrebølgen - og færre sysselsatt i forhold til den totale befolkning, Men land som Tyskland og Japan har akkurat samme utfordringer. Hvordan løser de problemene?

I og med at andre studier har vist at «smart» investering og bruk av IKT må følges av «komplementære effekter» i form av endrede forretningsmodeller, endrede prosesser og økt kompetanse, innebærer dette naturlig nok investering i et innovasjonsprogram for offentlig sektor. Dette er blitt tatt opp gjentatte ganger, også av meg i denne spalten – senest i forbindelse med innspill til regjeringens digitale agenda. Men nå har IKT Norge – og andre – fått enda flere argumenter for dette.

I tillegg kan (norsk) IKT-næring få større marked og nedslagskraft ved bistand til internasjonal utbredelse av slike løsninger i f.eks. helse- og velferdssektoren, slik det f.eks. ble foreslått under fjorårets helseseminar i regi av IKT-Norge.

IKT-Norge burde også utfordre produktivitetskommisjonen til å føre videre debatten om hvorfor det er så vanskelig å måle IKTs betydning for produktiviteten, særlig i tjenesteproduksjonen i offentlig sektor. Menon-rapporten nevner ikke i særlig grad dette. Den faglige horisonten i rapporten stopper nemlig ved «Solow-paradokset». Men det er et faktum at dette er ført videre av bl.a Paul Romer og Erik Brynjolfsson i den såkalte «endogene vekstteori».  Menon-studien burde kanskje ha lest Brynjolfsson og MacAfees The Second Machine Age? Her argumenterer forfatterne med at produktivitetsvekst kommer av innovasjon basert på kombinert kunnskap på tvers av fag og bransjer.  Boken gir mange eksempler på hvordan innovativ løsning av gamle problemer har oppstått ved å bruke «nettet» og be om løsning på problemer. Da har ofte vært bidrag fra andre fagområder som har vært avgjørende for å finne løsningen.

Avslutning:

Menon-studien gir mange interessante observasjoner og kommentarer. Men den burde hatt en mer helhetlig drøfting av temaet «Hvilken verdiskapning gir investeringer i IKT». Slik den fremstår i dag er den mer en referanse til ulike studier som spriker i hver sin retning. En slik drøfting ville også øke leservennligheten av rapporten.

I tillegg burde den ikke stoppet ved det såkalte «produktivitetsparadokset» - alle vet IKT er viktig for produktiviteten, men at det er vanskelig å måle det. Det er ennå viktigere å drøfte hvorfor det er slik, hvilke egenskaper ved IKT som gjør at det er vanskelig å finne relevante måleparametre.

Rapporten gir mer nøyaktige beskrivelser av IKT-næringens betydning enn tidligere, uten at det egentlig er noe oppsiktsvekkende nytt i dette. Den burde utdypet og drøftet mer hvilken betydning IKT næringen har for vekstimpulser til annen næring.

Les også: Nye idéer servert til IT-ministeren

Til toppen