Hva våger du, Grete Knudsen?

Statsminister Jens Stoltenberg har utpekt den rutinerte arbeiderpartikvinnen Grete Knudsen som landets nye nærings- og IT-minister. Norsk IT-bransje har tilsynelatende fått nok en middelhavsfarer med vidløftige vyer og mangelfulle kunnskaper til å lede landets viktigste næring.

Grete Knudsen ble født i Bergen i krigsåret 1940. Siden har det gått - unnskyld metaforen - slag i slag. Som lærerutdannet ble hun valgt inn på Hordalands-benken i Stortinget i 1981. Fra 1992 til 1994 var hun landets helse- og sosialminister, og hun var dessuten handelsminister i Gro-regjeringen (fra 1994) og næringsminister i den kortlivede Jagland-regjeringen (til 1997).

Nå havner Grete Knudsen igjen ved Kongens bord - denne gang som nærings- og IT-minister i regjeringen Stoltenberg.

Uten forkleinelse for fiskerioppdrettere over det ganske land, men landets viktigste fremtidsnæring er IT-bransjen, noe Stoltenberg forsåvidt også signaliserer med å trykke på et "IT" etter "næring" på Knudsens visittkort. Spørmålet er om Knudsen er den styrende kraft IT-Norge trenger.

Jeg tror ikke det.

Nå har IT-politikk i det offentlige alltid vært preget av middelhavsfarere med vidløftige vyer og mangelfulle kunnskaper. Mange hadde forsåvidt forventninger om at trenden skulle snu da Venstres Lars Sponheim for to og et halvt år siden inntok regjeringskontorene, men også hans forhåndssalg viste seg å være lite verdt når uttalte visjoner skulle settes ut i praktisk politikk.

Nå får vi i stedet en opsjonsfiendtlig og skattevennlig lærer fra Bergen - som synes det er OK å gi bort landets mest attraktive boligtomter til en av landets rikeste skipsredere under dekke av å være et "IT-prosjekt" - til å lede landets fremste vekstnæring...

Grete Knudsens manglende meritter for norsk IT-bransje, det være seg som såvel handelsminister som næringsminister, fører neppe til noe mindre usikkerhet for fremtiden i en næring som kanskje mer enn noen er fullstendig prisgitt sin statsråds ønske og evne til å følge med på hvordan virkeligheten faktisk arter seg for folk som er avhengige av regjeringens politikk i praksis.

IT-bransjen generelt, og små, nyoppstartede gründerbedrifter spesielt, får bare håpe at Grete Knudsen blir en IT-minister som innser at Norge snarest får konkurransedyktige betingelser når det gjelder muligheten for å få medeierskap i egen bedrift. Skattetrykket som følger med opsjoner må bort. For arven fra Jagland tjener ingen til ære: At gründere må ta opp lån i banken eller selge aksjer i eget selskap for å betale formuesskatt, er en skam.

Problemet er at det er en skam Arbeiderpartiet etter alle solemerker synes er helt greit å leve med.

Den er jo deres.

Men kanskje kan den gamle lærer Knudsen arbeide for at Norge får en overordnet IT-plan med mål for skolen, utdanningssystemet, bibliotekene, postvesenet og andre offentlige tjenester for å spre datakunnskap til folket, i og for alle mulige sammenhenger?

Det bør faktisk være mer en forventing enn et håp.

Så får det heller være at vi med en tidligere teatersjef som ny kultuminister neppe kan vente at den gitarspillende Knudsen tar farsen "Delingsmodellen II" av plakaten med det første...

Selv om jeg er svært skeptisk til Grete Knudsens evne til å oppmuntre til teknologisk innovasjon, entreprenørskap og gunstigere kapitalbeskatning, ønsker jeg henne selvfølgelig lykke til i sin nye statsrådpost.

Hun fortjener en sjanse.

Men husk dette, Grete Knudsen; "Den Nye Økonomien" - for å låne en formulering fra Arild Haraldsen i Cell Networks - "er et resultat av en politikk som oppmuntrer til teknologisk innovasjon, som tilrettelegger finansmarkedene for å få risikofylt kapital inn i gründerbedrifter, som tilpasser regelverk og avgiftsordninger for nye og digitale handels- og samarbeidsformer."

I praktisk politikk betyr det at IT-minister Knudsen må sette en rekke gamle Ap-kjepphester på stallen. En ting er å klare det, en annen å våge det.

Tør du, Grete?

Til toppen