Til tross for Moores lov, DVD-spillere og Windows XP, trenger ikke alle en helt ny datamaskin. Hvem er det som har den eldste maskinen i bruk fremdeles? Vi snakker neppe om en vanlig PC - for en datamaskin skal som en gammel bil gjerne ha noe spesielt dersom den har overlevd tidens tann og konkurransen fra billige, raskere maskiner.
Selv brukte undertegnede langt inn i det nye årtusenet en datamaskin fra 1993 - daglig. Som en stolt veteranbileier mener jeg fremdeles at HP Omnibook 425 må være en av de bedre maskinene som er laget.
Min kjære Omnibook var i daglig drift inntil helt nylig, men dersom vi fortsatt skal holde oss til bilspråket, står nå maskinen på bukker i hagen. For som med gamle biler mangler jeg nå deler, og mekanikere som kan hjelpe til med museumskunnskaper.
At en bestemt datamaskin, og attpåtil en snart ti år gammel en, skal være bedre enn de fleste andre moderne maskiner, er bortimot en uhyrlig påstand. PC-er er som kjent svært like. Men HP Omnibook 425 skiller seg ut på flere måter med finesser som burde vært re-introdusert.
Maskinen har alt det de fleste trenger i det daglige - Windows 3.1, Word 2.0, Excel, almanakk, filbehandler og fillager - i ROM og Flash-minne. Det betyr at du skrur maskinen av og på som en kalkulator - "bootetiden" er kanskje på et halvt sekund. Uten harddisk, bakbelyst skjerm og annet mikkmakk veier maskinen rundt et kilo, men har fullt tastatur og er smalere enn et A4-ark.
En annen utrolig praktisk side ved maskinen er at det oppladbare batteriet var utformet som fire vanlige AA-batterier, så når det var brukt opp etter fem-seks timers tasting (yes, så lite strøm brukte maskinen) kunne du sette inn fire standardbatterier i stedet.
Dessuten har maskinen en fiffig mus som spretter ut med et tastetrykk. Den er bedre enn en styrepinne, og trenger ikke et underlag.
Den mangler selvfølgelig mail og Internett, men det er ikke så farlig, det har jeg på andre maskiner. Omnibooken er den perfekte notatmaskin for møter og hjemmejobbing. Dessuten - vis meg en moderne bærbar PC som tåler å bli dynket i vann. Jeg mistet Omnibook-en ned i en fontene og ble våt opp til albuen da jeg skulle fiske den opp. Etter to dagers tørking var det bare tastene som var litt trege.
Men tidens tann har satt sine spor og maskinen begynte etter hvert å få det jeg kaller en personlighet. Som en gammel bil, må du kjenne den for å bruke den. Gjennom årene hadde maskinen pådratt seg flere feil som den robust nok klarte seg med: En feil i filkomprimering (trykk F1 under oppstart), datoforvirring (trolig på grunn av 2000-problemet) og trege taster. Dessuten er det oppladbare batteriet utslitt.
Men her om dagen knelte min gamle kamerat helt - Windows-ikonene kommer ikke opp og jeg tør ikke begynne å eksperimentere med RAM/ROM-systemet. Skal jeg ha tak i manualene til maskinen må jeg nok ringe Statoil og be dem bore en dyp brønn på Grønmo. Mitt eneste håp er om Hewlett-Packard har en pensjonert, for ikke å si pasjonert, tekniker med klisterhjerne som husker hvordan det hele hang sammen. For alt som skal til ligger der - i ROM-minnet.
Ville ikke du likt en maskin med et halvt sekunds bootetid?
Send inn noen korte stikkord dersom du fremdeles innimellom bruker en skikkelig gammel datamaskin i ditt arbeid. Vennligst ikke send tips om maskiner du bare klarer å starte, du skal kunne bruke verktøyet. Tips sendes til er@digi.no.
