Hvem oppfant datamaskinen?

Svaret på det spørsmålet er i høyeste grad avhengig av hvordan vi definerer en datamaskin. En rimelig definisjon er at den skal være elektronisk, digital, kunne programmeres, kunne utføre i det minste alle de fire regne-operasjoner, og ha et internt minne. Gitt en slik definisjon: Hvem oppfant den første datamaskinen?

"Æren" for å ha oppfunnet og konstruert verdens første datamaskin, er gitt til John W. Mauchly og J. Presper Eckert med deres arbeid med ENIAC ved ingeniørhøyskolen Moore i Pennsylvania. Selveste Al Gore utpekte ENIAC som "verdens første datamaskin" på 50-årsdagen for maskinens fødsel i 1996. Det er imidlertid i høyeste grad et diskutabelt standpunkt.

Det var John W. Mauchly som hadde den opprinnelige idèen til det som senere ble ENIAC. Utgangspunktet var et ønske om å lage en maskin som kunne lage sikrere meterologiske forutsigelser. Mauchlys konsept var basert på at maskinen skulle være elektronisk, men analog, ikke digital. Et møte med den bulgarskfødte videnskapsmannen John V. Atanasoff satte ham imidlertid på bedre tanker. Atanasoff fortalte at han, sammen med Clifford Barry, arbeidet med en maskin, som var både elektronisk og digital. Mauchly besøkte Atanasoff, og diskuterte prinsippene bak maskinen med ham.

Det som nå skjedde er det ulike versjoner av. Faktum er imidlertid at Mauchly nå endret sitt konsept totalt; han dro tilbake til Moore-skolen i Pennsylvania og brukte flere av Atanasoffs idèer i den nye digitale maskinen som senere ble ENIAC. Men uten noen gang å gi Atanasoff noen offentlig anerkjennelse for dette. (Mauchly har imidlertid gitt en indirekte erkjennelse av forholdet i et brev han skrev til Atanasoff, og som senere ble funnet i Mauchlys etterlatte papirer. Mauchly spør her om Astanasoff har noe i mot at den maskinen Mauchly var i ferd med å konstruere, ville inneholde noen av de elementene Atanasoff hadde i sin maskin. Grunnen var at han ikke hadde tid og penger til utprøve sine egne idèer.)

Det førte senere til en av de mange stridene i datahistorien om hvem som var den virkelige oppfinner av den første datamaskinen. Faktisk ble dette juridisk avgjort i en domsavsigelse i en patentstrid 19. oktober 1973. Her ble det fastslått at det var John V. Atanasoff som var den virkelige oppfinner av datamaskinen. Det er i hvert fall helt galt: Atanasoffs maskin var nok (delvis) elektronisk og digital, men den oppfylte ikke noen av de andre kriteriene for en datamaskin.

Problemet er imidlertid at Mauchly og Eckerts ENIAC heller ikke oppfylte alle kriteriene til en datamaskin. Den manglet nemlig et vesentlig element:

Det er her den ungarsk fødte John von Neumann kom inn i bildet. Von Neumann deltok i arbeidet med konstruksjonen av den første atombomben. Han ble ved en tilfeldighet trukket inn i arbeidet med ENIAC. Han ble imponert over idèen og konstruksjonen, men så snart at maskinen hadde begrensninger i sin regnekapasitet. Men den største begrensningen var at maskinen ikke kunne lagre sine egne instruksjoner. En datamaskin måtte ha et internt minne.

Idèen om internt minne kom von Neumann med. Når neste versjon av ENIAC - som ble kalt EDVAC - ble laget, var den basert på Neumanns idè. Mauchly og Eckert - som hele tiden var de som sto i spissen for den praktiske konstruksjonen også av EDVAC - begynte å miste mer og mer av kontrollen over sin egen oppfinnelse. Bedre gikk det ikke når John von Neumann skrev en 101-siders videnskapelig rapport om prinsippene bak datamaskinen. Både de prinsippene som lå bak den elektroniske, digitale, programmerbare ENIAC, og prinsippet om internt minne som ble realisert i EDVAC.

Så det er altså John von Neumann som er den egentlige oppfinner av verdens første datamaskin?

Det er i hvertfall slik samtiden oppfattet det. De første datamaskinene ble da også kalt "von Neumann"-maskiner.

Men det er tvilsomt å gi von Neumann æren av to grunner:

For det første var han ikke alene - og definitivt ikke den første - som utviklet konseptet om internt minne. Idèen er hentet fra engelskmannen Alan Turings avhandling om "On Computable Numbers" fra 1937. Men like viktig: "von Neumanns" maskin, EDVAC ble påbegynt i 1946, men ble ikke ferdig konstruert og i operasjonell drift før i 1951.

Alan Turings konsept ble videreutviklet i England av matematikeren, og en av verdens første programmere, Maurice Wilkes ved Cambridge-universitetet, basert på von Neumanns avhandling fra 1945. Det resulterte i EDSAC - en datamaskin som var elektronisk, digital, programmérbar, behersket de fire regneartene, og hadde internt minne. EDSAC ble satt i operativ drift 6. mai 1949 - 2 år før EDVAC.

Kanskje var de intellektuelle røttene de samme: von Neumann "stjal" fra Alan Turing, og Maurice Wilkes "stjal" fra von Neumann. Men det er et ubestridt faktum at engelskmennene var først ute med å bygge den første - fysiske og virkelige - datamaskinen i 1949.

Æren for oppfinnelsen av den første datamaskinen må derfor tilfalle engelskmennene Alan Turing og Maurice Wilkes.

Hvor ble de av disse stridens menn som kjempet om å være oppfinneren av den første datamaskinen:

  • Alan Turing begikk selvmord med arsenikk i 1953.
  • John von Neumann døde i 1957 av hjernekreft. Han ble strengt overvåket på sitt sykeleie. En var redd for at han ville røpe atomhemmeligheter.
  • Clifford Barry døde i 1963 i sin seng med en plastpose over hodet. Atanasoff hevdet hele sitt liv at Barry ble myrdet.
  • John Mauchly døde i 1980 av en spesiell blodsykdom som i flere år truet med å kvele ham. Mauchly ble aldri kvitt mistanken om at han hadde myrdet sin første kone under en nattlig svømmetur i 1946.
  • John Eckert døde stille og rolig 1995 - noen få dager før Atanasoff. Eckert spådde i 1991 at fremtidens datamaskiner ville bestå av en kvadratcentimeter silisium-brikke.
  • John V. Atanasoff døde i juni 1995 i troen på at han var den virkelige oppfinner av datamaskinen. Han hadde imidlertid ikke gjort krav på å være oppfinneren før domsavsigelsen i 1973.
  • Maurice Wilkes lever - så vidt jeg vet - den dag i dag, og har aldri lagt skjul på sin arv til Alan Turing, John von Neumann - og John Eckert. Mauhcly hadde han imidlertid lite til overs for.

(Artikkelen er deler av et kåseri forfatteren holdt på bokcafè-møte hos Norli i Oslo 9. november, red.anm.)

Til toppen