Hvem skal eie Telenor?

Telenor er ikke lenger alene på sitt hjemmemarked, beskyttet av eneretter. Er det private eller statlige eiere som skal sørge for selskapets nødvendige rammebetingelser når Telenor skal møte konkurrentene på bortebane, spør teleredaktør Frode Eriksen i dagens kommentar.

Tidligere leder av finanskomitéen i Stortinget, Bjørnar Olsen (Ap) benyttet nyttårshelgen til høyttenkning, behørig dekket av Dagsavisen. Olsen foreslo at Telenor bør få nødvendig kapital fra private eiere i bytte mot eierandeler i statsaksjeselskapet. Han ble raskt irettesatt av høyerestående partitillitsvalgte, som ettertrykkelig slår fast at Arbeiderpartiet mener at staten skal eie alle aksjer i Telenor.

Olsen utrykker tanker som mange tillitsvalgte Arbeiderpartiet har. Det er imidlertid lagt lokk på diskusjonen for denne gang, men den vil komme tilbake på samme måte som debatten forut for Stortingsvedtaket i 1994, da Telenor ble omdannet fra en forvaltningsenhet til et aksjeselskap.

Da som nå er det utenforliggende betingelser som er avgjørende for hva slags politiske beslutninger som tas i Norge. Telekombransjen har ingen nasjonale grenser og Telenors konkurrenter er i første rekke internasjonale teleallianser. Dette må ligge som faktiske forhold når norske politikere skal bestemme over Telenors fremtid.

Telenor må få anledning til å sikre sine egne interesser, og derigjennom eieren statens interesser, ved å spre sin virksomhet til flere markeder, som i likhet med det norske, nå er åpnet for konkurranse fra andre aktører. Dette må til for at Telenors virksomhet i Norge skal kunne ivaretas på best mulig måte.

I regjeringen Bondevik er det minst to syn på hvem som skal finansiere Telenors investeringsbehov i utlandet. Hvilket syn som vinner fram får vi sannsynligvis svar på den kommende måneden, som er tiden samferdselsstatsråd Odd Einar Dørum har satt som deadline for regjeringens behandling av Telenors ønske om tre nye milliarder til egenkapitalen.

Det en uansett ikke kommer bort fra er at Telenor har en eier som ikke har problemer med å skaffe til veie den nødvendige egenkapital som er nødvendig i arbeidet med å etablere seg som en ledende teleaktør på utvalgte områder i Europa. Dette i motsetning til de fleste andre europeiske nasjoner, der privatiseringsprosessene til dels har kommet svært langt, og der salgsinntektene sper på underskuddspregede statsfinanser.

Striden som en nå øyner konturene av i norsk politikk, er nettopp om staten skal ta seg råd til å stå som garantist for at Telenor skal få de nødvendige rammebetingelsene som selskapet selv mener må til for å hevde seg i den globale telekomverden.

Om svaret fra regjeringen blir noe annet enn ja i egenkapitalspørsmålet, er det duket for en ny debatt der en ikke vil diskutere om private skal få eie Telenor, men snarere hvor mye.

Til toppen