Hvem styrer Internett - Bill Gates eller Ansgar Gabrielsen?

Tirsdag 14.mai vil næringsminister Ansgar Gabrielsen legge frem Regeringens nye eNorge-plan og samtidig gi en IT-politisk redegjørelse i Stortinget. Da kan han bli historisk.

Gabrielsen kan annonsere at staten med de
største etatene i spissen, vil utnytte sin
markedsmakt til sammen å utarbeide en felles
kravspesifikasjon om digitale signaturer. Det
vil enten føre til at én av flere leverandører av
digitale signaturer vil stå igjen som seierherre,
eller at aktørene samarbeider om en felles standard.

Uansett - statens anvendelse av sin markeds-
makt vil skape et "naturlig" monopol på ett
element som hele bransjen vil være avhengig
av, og dermed sette fortgang i e-handels-
virksomheten her i landet.

Men det vil neppe skje. For dette er
kjernen i infrastrukturens historie - enten
vi snakker om telegrafen, radioen, telefonen
eller Internett. Ny teknologisk utvikling
skaper nye markeder hurtigere enn det
offentlige myndigheter klarer å følge med på.
  • I en serie på 5 artikler, pluss en konklusjon, vil Arild Haraldsen søke å belyse Internetts videre utvikling i lys av hvordan andre infrastruktur-teknologier har utviklet betydelige kommersielle markeder.
  • I tillegg til den innledende ramme-artikkelen Internetts fremtid - fra anarki til "naturlig" monopol?, hvor teorigrunnlaget blir beskrevet, vil serien omfatte artikkel-overskriftene "Det victorianske Internett" (telegrafen), "Fri informasjonsflyt i luften" (radioen), "Fra summetone til informasjonsportal" (telefonen) og "Drømmemaskinen" - en oppsummering knyttet til Internett.
Resultatet blir en markedsarena hvor ingen regler finnes. Mange aktører kaster seg over dette markedet fordi det har et så enormt potensial, særlig hvis man klarer å levere "dominant design" - den teknologi som alle andre må forholde seg til. Resultatet blir ett av to: Enten blir det en privat aktør som kommer seirende ut, eller også tvinges det frem standarder som samtlige aktører må forholde seg til. Staten har en avgjørende rolle å spille om det blir det ene eller det andre.

Det finnes nok av teorier som tilsier at staten bør spille en aktiv rolle. Nobel-pris-vinneren i økonomi Douglas North f.eks. - han med teorien om det kunnskapsbaserte samfunn - sier at lønnsomme markeder basert på infrastruktur-teknologi aldri vil blomstre uten at staten griper inn og regulerer markedet. Den oversikten jeg har gitt om telegrafen, radioen, telefonen og Internett gir imidlertid et noe mer nyansert bilde:

Oppfinnelser blir gjort av "pionèerer". Men det er sjelden disse klarer å tjene penger på sine oppfinnelser. Det er andre som overtar. Det er "piratene" som stjeler og utnytter disse oppfinnelsene til å utvikle kommersielle markeder. Det er imidlertid vanskelig å innta en moralsk fordømmende holdning til en slik aktivitet. Ta eksemplet Microsoft, som - skapt på en løgn og utviklet gjennom tyveri - har oppnådd markedsdominans innen sitt område. Med den markedsdominansen har Microsoft etablert en infrastruktur som har gjort PC-utbredelsen større og PC-bruken enklere enn hvis det hadde vært flere konkurrerende aktører med ulike standarder.

INFRASTRUKTURENS HISTORIE - HELE SERIEN:

Det var også piratene - eller sjørøverne - som i sin tid tvang frem en regulering av skipsfarten i internasjonale farvann. Altså at myndighetene i kyststatene ble enige om spillereglene - hvilke regler som skulle gjelde på åpent hav, og hvilke sanksjonsmuligheter en skulle ha for å håndheve dem. På den måten ble internasjonal handel skapt. Takket være piratvirksomheten


Samtidig kan ikke markeder skapt av infrastrukturer vokse og bli lønnsomme uten at det oppstår et "naturlig" monopol. Siden markedspotensialet er så stort oppstår overetablering i markedet. Mangel på standardisering skaper ikke tilstrekkelig kritisk masse til å oppnå storskala-fordeler og lønnsomhet for aktørene.

Aktørene lider under dette, men ikke minst lider markedet. Dette manglende samarbeidet mellom aktørene hemmer utviklingen i retning full kommersialisering. Det er rett og slett for mye å vinne ved å bli den dominerende leverandøren, jfr. Microsoft.

Her har USA og Europa ulike tradisjoner. I Europa har man ved alle de teknologiene jeg har beskrevet, søkt å fremme kommersialiseringen av markedet ved - på ulik vis - å komme frem til standarder, samt utarbeide konkurranseregulerende bestemmelser. USA på sin side har overlatt dette til markedet, for så sent i prosessen kommet inn med antitrust-regulerende virksomhet. Men det er viktig å være oppmerksom på at amerikansk anti-trust-lovgivning er negativt orientert - ingen aktør skal ha for stor makt, og ikke positivt orientert - inngrep som skal sørge for at konkurransen er til markedets fordel.

Uansett - amerikanske eller europeiske myndigheters inngripen er alltid mer preget av tiltak som var passende for tidligere tiders teknologi og deres markeder, enn forståelse for ny teknologis egenart. Men teknologien skaper sine egne regler - slik vi ser hvordan Internett endrer musikkbransjen. Det grunnleggende som skjer der er at plateselskapene ikke lenger får den vesentlige del av innteksstrømmen, og at prinsippet om opphavsrettigheter endres.

Endringen er til fordel for kundene, plateartistene og konsertarrangører, og til ulempe for plateselskapene. Plateselskapene møter denne utviklingen med rettssaker - for å opprettholde bransjestrukturen så lenge som mulig. Offentlige myndigheter på sin side møter utfordringen ved å verne om opphavsrettigheter. Begge deler egnet til å sementere et marked som teknologien er i ferd med å endre radikalt, og til å bevare tradisjonell tenkning om hvordan et marked skal fungere.

Internett - i likhet med de andre infrastruktur-teknologiene - har stor samfunnsøkonomisk betydning. En mener at brutto nasjonalprodukt (BNP) vil øke med 0,5 prosent mer enn hvis teknologien ikke fantes. Vår og verdens velstand er derfor avhengig av at Internett blir plattform for kommersiell virksomhet - e-handel. Det har startet, men potensialet er så mye større dersom regler og standarder tilpasses den nye teknologien.

Det er mange elementer som må utvikles for å få fortgang i e-handel over Internett. Digital signatur er en av dem. Software som sikrer lett tilgang til Internett fra ulike "devices" - PC, mobil, PDA, TV, er en annen.

Det er et spørsmål om hvem som skal styre denne utviklingen:

Bill Gates eller Ansgar Gabrielsen?

(Dette er siste del av en artikkelserie om infrastrukturens historie. Jeg er Håkon Styri takknemlig for supplerende og korrigerende kommentarer til et tidligere utkast til disse artiklene. Forøvrig anbefales hans hjemmeside sterkt for ytterligere informasjon, særlig om patentrettigheter og utviklingen av telefonen. Takk også til alle som har gitt kommentarer, supplerende informasjon, og enkelte korrigeringer underveis).

Kilder til artikkelserien:

  • Coe, Lewis, The Telegraph: "A History of Morses Invention and its Predeccesors in the United States", MacFarland, 1993
  • George:" The story of Telecommunications", Mercer University Press, 1992
  • Hafner, Katie, Lewis. Tom, "Empire of the Air: The men Who Made Radio", HarperCollins, 1991
  • Lyon, Matthew; "When the Wizards stay up late", Touchstone, 1996
  • Oslin, Headrick, Danie: "The Invisible weapon: Telecommunications and International Politics 1851 - 1945", Oxford University Press, 1991
  • Standagge, Thomas , "The Victorian Internet", Walker and Company, 1998
  • Spar, Debora L., "Ruling the Waves", Harcourt, 2001
  • Ulset, Svein (red): "Fra summetone til informasjonsportal", SNFs årbok, 2001, Fagbokforlaget
  • Waldrop, M. Mitchell: "The Dream Machine" J. C. R. Licklider and the Revolution That Made Computing Personal", Viking, 2002
Til toppen