Hvem visste hva i EUnet?

Hva skjedde da nesten hele staben i EUnet Media sa opp? Var Jørn Lyseggen 'utbrytergeneralen'? Hva visste daværende toppsjef i EUnet Norge? Hvor ble det av styreprotokollene? Hvem var den hemmelige investoren i Webcat? Mange spørsmål reiser seg i rettssaken som nå utspiller seg i Nedre Romerike Herredsrett.

Jeg misunner ikke dommerne som skal løse flokene i KPNQwests søksmål mot Gisle Naurstad og Jørn Lyseggen. Rettssaken er meget vanskelig.

Hovedspørsmålet - "hvem visste hva?" - er i seg selv svært vanskelig å bevise.

I flere artikler har digitoday.no beskrevet noe av det som skjedde da EUnet Media raknet. Nyhetsdekningen er basert på vitneprov gitt i rettssaken mot Gisle Naurstad, tidligere medieoppslag - ikke minst i digitoday, dommen i Oslo Byrett mot Jørn Lyseggen, samt samtaler med de involverte.

Men saken, som i skrivende stund er gjenstand for behandling i rettsvesenet, er om Jørn Lyseggen og Gisle Naurstad har brutt noen lover i sin opptreden som henholdsvis leder av EUnet Media og administrerende direktør i EUnet Norge.

Visste Gisle Naurstad om Webcat? Visste han at dette selskapet skulle ta med seg hele EUnet Media og fusjonere det inn i Mogul?

Ja, mener KPNQwest, som peker på at Naurstad hele tiden ble orientert om Jørn Lyseggens planer. Naurstad var til og med kjent med pressemeldingen som kom fra Mogul, som fortalte at EUnet Media hadde fusjonert med Mogul. Fusjonsnyheten var isolert sett ikke helt riktig, men "riktig etter alle praktiske formål", slik KPNQwest ser det. Men dette benekter Naurstad.

Et spørsmål som dermed henger i lufta, og kanskje blir hengende der, er dermed om Jørn Lyseggen hadde ført Gisle Naurstad bak lyset.

Hva skjedde så da EUnet i Nederland våknet opp og så hva som var i ferd med å skje? De fløy til Norge, prompte, for å finne ut hva som var på gang. Konsernledelsen fikk vite at Jørn Lyseggen med en del andre hadde vært i fusjonssamtaler med Mogul. Samtaler om fusjon, som ble til samtaler om såkalt "managment buy out", som igjen skulle bli til en fusjon. Dette forklarte advokat Thor Ask Terkelsen, som ledet rettssaken mot Jørn Lyseggen, i sitt vitneprov og ble bekreftet av Orkla-advokat Sveinung Heggen.

Naurstad sa, ifølge KPNQwest, at han ikke visste om dette. Men på en middag en kveld på Hotel Continental satt representanter i konsernledelsen i EUnet International sammen med Terkelsen. Naurstad kunne ikke komme, men kom likevel. Med seg hadde han et dokument: "Webcat-avtalen." Da Terkelsen så dette, fortalte han i retten, fikk han "maten i halsen og håret sto rett opp."

Det leder til nye, til dels ubesvarte spørsmål:

  • Hvorfor fant man ikke styreprotokollen for EUnet Norge hvor utskillelsen (fisjonen) av EUnet Media var vedtatt i EUnets kontorer? Disse fant man hos Webcats advokat Tord Eide, forklarte advokat Terkelsen for retten.
  • Hvorfor var ikke denne saken kjent hos konsernledelsen i Amsterdam - eller var den det?
  • Og hvor kommer offshoreselskapet Trojan Business Consulting inn?

KPNQwest mener at Trojan Business Consulting skulle investere i Webcat- for å finansiere en "managment buy out". Selskapet tilhører Gisle Naurstad. Christian Ursin-Holm sa i retten at det var en investor ved navn John Moss som skulle investere i Webcat. John Moss er ifølge sikre kilder en hotellvert for offshoreselskaper i Isle of Man, hvor Trojan Business Consulting er registrert.

Ursin-Holm var også en av dem som hoppet av EUnet og ble med til Mogul. Han fortalte om et EUnet Media i krise. Et selskap hvor EUnet Media følte seg som en 'enfant terrible'. Konsernledelsen brydde seg ikke, mente han under sin vitneforklaring.

Kampen vil stå om dette: Var EUnet i ferd med å dumpe web-utvikling som satsingsområde? Skulle de bare drive med fiber, linjer og aksess? Gjorde Naurstad de rette tingene, sett i lys av de forholdene han kjente til, for å ivareta sine aksjonærers interesser? Hvis svaret fra dommeren er nei, må han punge ut en del millioner. Er svaret ja, bærer det videre til neste runde. Strategien til EUnet sentralt blir da - ja nettopp - sentral.

Et annet sentralt spørsmål som må få sin avklaring er hvorvidt det var en konspirasjon eller ikke. Og i så fall - hvem konspirerte mot hvem? Prøver KPNQwest å skyve skylden for et elendig resultat for 1999 og tap av anseelse i markedet over på Gisle Naurstad, eller var det Naurstad og Lyseggen som sammen skulle tjene penger, mye penger, på å ribbe EUnet Media for intellektuell kapital?

Det eneste sikre en kan si om rettssaken er at den er spennende og inneholder "alle de riktige" ingrediensene: Heftig maktkamp, offshoreselskaper, mer og mindre åpne avtaler, vennskapsbånd som knyttes og brytes, hemmelige epost-meldinger, dokumenter som ikke skulle vært der men der, "falske" pressemeldinger og selvfølgelig store aksje- og pengeverdier.

Dommen ventes å falle i romjula.

Til toppen