Hvor blir det av e-posten?

Hvor blir det av norsk næringsliv? Hvorfor er det så få merkevarebyggere som sender meg e-post? Hvorfor får jeg ikke e-post fra alle de annonsørene jeg har sagt OK til?

På kuponger, internettsider, kampanjesider og portaler har jeg høyst frivillig, med viten og vilje "optet" meg inn og gitt mitt samtykke til at de kan sende meg så mye e-postreklame de måtte ønske. Men hva skjer? Ingenting! Jeg har nesten ikke fått mail fra noen av dem. Hvorfor?

Typiske svar er disse: Vi er redde for å irritere kunder. Vi har ikke teknologien på plass. Vi tror ikke e-post virker.

Alle disse svarene er feil.

For det første: Når en bedrift spør meg om det er OK at den sender meg e-post, og jeg ettertrykkelig svarer ja, blir jeg ikke irritert om de sender meg e-post.

For det andre: Du trenger avansert teknologi og en reorganisering av markedsføringsfunksjonen i bedriften, om du skal ta alle visjoner og teorier omkring CRM på alvor. Men, du trenger ikke den samme teknologien om målet f.eks. er å erstatte eller supplere dyr DM.

For det tredje: E-postreklame virker.

Forrester Research Inc gjennomførte ifjor en undersøkelse som dokumenterte 10 prosent respons i snitt (!) når e-postreklamen sendes til kunder og prospekter. Altså for å beholde kunder og bevare relasjoner. Den samme undersøkelsen viste at det å bruke e-post for å skaffe nye kunder var særdeles kostbart. Kost per tusen var oppe i 200 dollar på leide adresselister, mens den var nede i 5 dollar når mailingene gikk til bedriftens egne adresselister.


Her på berget hindrer Markedsføringslovens paragraf 2b bedrifter fra å bruke e-post til å skaffe seg nye kunder på forbrukermarkedet. Man må ha innhentet samtykke på forhånd, før man kan sende markedsføringshenvendelser via e-post til forbrukere. Samtykket må være frivillig, uttrykkelig og informert.

Forbrukerombudet har mottatt en rekke klager fra forbrukere allerede vedrørende slik markedsføring. Og Forbrukerombudet har bedt enkeltaktører om å slutte med det. Det holder ikke å vaske adresseregistre mot reservasjonsregisteret i Brønnøysund, fordi dette registeret ikke dekker SMS og e-post.

Nok om det. Mitt lille poeng er at dette ikke hindrer norske bedrifter fra å bruke e-post til å markedsføre overfor kunder og prospekter som ettertrykkelig har gitt sitt samtykke.

Men det gjør de ikke.

Ennå.

En undersøkelse Gallup har gjennomført i år viste at 80 prosent av Norges bedrifter hverken har har planer om eller har foretatt masseutsendelser av informasjon eller reklame via e-post. Dette tallet bør raskt bli mindre.

Tradisjonell DM er dyrt, har lang ledetid; det skal lages, trykkes, postlegges og fremsendes. E-postutsendelse er rimelig, har kort ledetid og - kanskje viktigst - e-post er fleksibelt. Budskapet kan i større grad skreddersys, og det er mulig med større bredde i responsmulighetene og nettopp derfor - større muligheter for brukerkontroll. Hvilket er et gode for en markedsfører.

Noen viktige huskeregler sånn helt til sist: Ikke kringkast budskap - du skal engasjere kunder og prospekter i en dialog. Du trenger ikke selge noe hver gang. I stedet for panisk promotering av tilbud, kan og bør du by på noe verdifullt. Og helt til sist. Start forsiktig. Ikke bombarder kunder med spørreskjemaer. Siden e-post er så rimelig, trenger du ikke totalkundekontrakten første gang.

Selg inn den neste "daten". Du skal ha kundene dine lenge!

Til toppen