Daglig får vi sånne spørsmål på telefonen. Hanne, en av de mange stolte superselgerne våre, satte akkurat over en av dem til meg. Etter å ha satt over snek hun seg inn på desken for å se hvordan jeg reagerte. Hun ble nok litt skuffet, for jeg er blitt så vant til dem at jeg stort sett tar dem på strak arm. I likhet med mine kolleger i redaksjonen.
Spørsmålene vi får er mange og tildels forvirrede. Den vanskeligste å være tålmodig med var den eldre damen som insisterte på å få en rimelig fotpleietime på fotpleielinja på Sogn videregående, slik hun hadde gjort så mange ganger før.
Jeg ga henne en time til slutt. Kunne jo ikke annet.
Den type forvirrede oppkall er imidlertid et utslag av at telefonnummeret vårt åpenbart er i nærheten av Sogn videregåendes. Mer kuriøse er de mange telefonene vi får fra folk som har ringt opplysningen og spurt etter nummeret til Internett. Informantene til Telenor vet kanskje ikke bedre enn å slå opp på Internett, og da finner de Internett Kanal 1. Og Internett Kanal 1 AS er navnet på forlaget som utgir digi.no. Det blir litt som Schibsted og Aftenposten, Orkla og Vi Menn, Aller og Se og Hør. Forlaget er en ting, produktene er noe helt annet. (Av en eller annen grunn er visst dette forholdet særskilt forvirrende hva gjelder Internett Kanal 1.)
Men det er jo egentlig ikke rart at folk blir forvirret. Dataindustrien lager kanskje mer enn noen annen bransje nye ord. Når du kommer deisende inn som en amatør fra den "virkelige verden" fordi du har hørt at data skal være så bra, og Internett så spennende, så er det vel ikke rart om du står som et levende spørsmålstegn etter kort tid. Det rekrutteres jo også stadig flere "ferskinger" til nett- og dataverdenen.
Ta tykke og tynne klienter, for eksempel. Hvis man ikke vet bedre, tenker man selvsagt på en person som er i markedet for å kjøpe tjenester. Det er gjerne psykologer, advokater og konsulenter som kaller kundene sine "klienter".
Hvorfor i alle dager skal man bli personlig og blande inn fett-gehalten i vedkommende?
Hvor tynn kan den være før jeg må kontakte lege?
Snakker man klienter, snakker man fort om tjenere også. Som novise i dataverden risikerer du altså at noe av det første du støter på er noen som snakker - eller skriver - om fordeler versus ulemper med anorektiske og overvektige kunder.
De fleste av disse kundene har dessuten noe såvidt sjelden i dagens Norge som en tjener. Muligens er de flere om å dele på en tjener, eller de er selv både klienter og tjenere.
De aller aller tynneste klientene er så tynne at de er hjerneløse. Denne fysiske mangelen innvirker ikke så mye på yteevnen - tvert imot fremheves det som en sterk fordel at de ligger der komplett hjernedøde. Derfor trenger de ikke å oppgraderes, får vi høre.
Det kan man jo godt forstå.
Det er ikke så greit med disse ordene. Forleden dag ble jeg fortalt om kinosjefen i den svenske småbyen som, etter å ha båret ut tre runder med døde klienter fra sin nye 180 graders kino, betenkt luftet følgende problemstilling med sin kollega: Kanskje 180 grader blir litt for mye?
Ha en god weekend.
P.S.
I det jeg skulle smekke lokket igjen på den feite klienten min, ramler det inn en elektrisk postmelding fra en viss Trond Eirik som har vært og plukket ut denne rubrikkannonsen fra et sted på nett:
"Jeg har en Compaq med pentium-driver som jeg selger for 1500 kroner. Den er fin til tekstbehandling, og den kan oppgraderes. Grunnen til at den er så billig, er at det mangler en command.com fil, som gjør at man må skrive denne kommandoen når man starter maskinen. Passer best for folk som bare trenger en skrivemaskin, eller for noen som har litt peiling på data og kan fikse det som mangler."
Skjønner du hva jeg mener?
Det er ikke så lett.
D.S
