I dag, syv år etter at Linux så dagens lys, har de aller fleste databrukere ikke engang sett Linux i bruk. Årsaken til dette er nok først og fremst at svært mange databrukere er fornøyd med det operativsystemet de bruker i dag, enten det er snakk om Windows eller MacOS, for å nevne de vanligste.
Disse databrukerne bruker datamaskinen som et verktøy til å utføre et relativt lite utvalg av oppgaver, noe som egentlig ikke setter operativsystemet på noen virkelig prøve.
Det er først når brukeren ønsker å gjøre nye og uprøvde oppgaver, gjerne flere oppgaver på én gang, at spesielt Windows ofte ikke strekker til. Brukeren vil da oppleve dårligere ytelse enn forventet og at operativsystemet og applikasjoner krasjer, slik at data går tapt.
_logo.svg.png){kind=logo}
Linux er basert på Unix, så selv om Linux i seg selv er et relativt nytt fenomen, er det basert på en temmelig gammel kjerne - i hvert fall datahistorisk sett. Enkelte representanter for Microsoft har uttalt at de ikke kan se hva som er så nyskapende med Linux. Ser man rent teknologisk på operativsystemet, har vel representanten for Microsoft rett i dette. Linux er ikke operativsystemet for deg som vil ha umiddelbar tilgang til den aller nyeste teknologien. Årsaken til dette er klar, Linux utvikles primært på en ikke-kommersiell basis, noe som betyr at utviklerne ikke kan sitte å finne opp nye standarder og teknologier - dette koster for mye tid og penger.
Linux-utviklerne er derimot ganske raske til å fange opp nye teknologier utviklet for andre operativsystemer. Så har du muligheten til å vente litt lenger - det er kanskje kun snakk om et par måneder - så kan Linux gi deg de teknologiene du trenger.
I tillegg til dette er det jo slik at mange kommersielle selskaper nå har fått øynene opp for Linux. Dette betyr, i tillegg til at mer av den nye teknologien blir raskere tilgjengelig for Linux, at det også kommer flere velkjente applikasjoner til operativsystemet. Dette er viktig, for de fleste datamaskinbrukere er ikke villige til å gå over til for mange nye produkter på én gang. Jo flere produkter som blir lansert for Linux, jo mer aktuelt kan det etter hvert bli for brukere å gå over til dette operativsystemet.
Men hvorfor velge Linux når for eksempel Windows allerede kan tilby alle applikasjonene og teknologiene du trenger?
Dette er det faktisk ganske enkelt å svare på. Viktigst av alt er at Linux er gratis. Du får tilgang til stor mengde programvare uten at det koster deg et rødt øre. Det vil si hvis du har maskinvaren fra før. Riktignok finnes det også produkter til Linux som koster penger, men Linux-utgavene er i hvert fall ikke dyrere enn Windows-utgavene.
Det amerikanske selskapet Mindcraft forsøkte for en tid tilbake å sammenlikne ytelsen mellom Windows NT og Linux. Windows NT gikk av med seieren, men ikke uten store protester fra Linux-leieren fordi Mindcraft ikke hadde spesielt gode kunnskaper om Linux-konfigurering. Microsoft har nå foreslått at det skal utføres en ny ytelsestest i PC Weeks laboratorium, med både Linux-eksperter, Windows NT-eksperter og uavhengig personell tilstede. Foreløpig skal ikke Linux-miljøet med Linus Torvalds i spissen svart på dette forslaget, men inntil dette skjer er det vanskelig å si noe objektivt om ytelsesforholdet mellom disse operativsystemene.
Likevel, Linux stiller betydelig lavere krav til maskinvaren enn det moderne utgaver av Windows gjør, så for vanlige PC-brukere betyr Linux lengre levetid for maskinvaren enn det Windows gir.
Unix-baserte operativsystemer er generelt sett betydelig mer stabile enn Windows, inkludert Windows NT. Årsakene til dette er grunnleggende valg Microsoft har gjort når det gjelder arkitekturen operativsystemene er basert på, men det er brukerne som må ta følgende av dette. Hittil har også de fleste gått med på at dette er et nødvendig onde.
Men ikke bare valg av teknologier er viktig, også bruken av dem - ikke minst i sammenheng med andre teknologier. Svært mange tidligere Microsoft-ansatte har uttalt at Windows-koden er fullstendig ute av kontroll. Koden er et sammensurium av objekter og undersystemer som ingen har oversikt over eller forstår fullt ut.
Et stort antall utviklere har derimot den fulle oversikten over hvordan Linux fungerer.
Linux har likevel flere mangler som gjør at det ikke vil bli allemannseie før disse manglende er rettet opp.
Det viktigste er å få operativsystemet til å bli enkelt å bruke. For selv om det nå er kommet brukergrensesnitt som GNOME og KDE, mangler Linux de intuitive løsningene som gjør at hvem som helst kan bruke det. Det er på dette område Microsoft står sterkest og hvor Linux-miljøet må legge mesteparten av innsatsen i årene som kommer. Alt fra installasjon av operativsystemet, applikasjoner, ny maskinvare og nye tjenester må gjøres så enkelt, intuitivt og automatisk som overhodet mulig. Her kan MacOS i begynnelsen være en god målestokk. Men samtidig skal Linux være et operativsystem for de som ønsker å eksperimentere med det meste. Disse muligheten må selvsagt ikke fjernes.
Men Microsoft har enda ett kort på hånden som det neppe vil gi fra seg - Microsoft Office. Selv om visse rykter tyder på at Microsoft har vurdert en Linux-utgave av applikasjonssuiten, er det lite sannsynlig at selskapet vil gjøre dette. Det vil antakelig være å skyte seg selv i foten. Bedriftene som lager Linux-programvare av samme type som Microsoft Office, må derfor sørge for at denne programvaren blir minst like god som Microsofts produkt.
Men fordi Microsoft Office tilnærmet er en industristandard når det gjelder distribusjon av dokumenter, må Office-produkter for Linux kunne både lese og lagre Microsoft Office-dokumenter på en mye bedre måte enn i dag. I hvert fall inntil et annet dokumentformat - for eksempel ren HTML/XML - blir mye mer utbredt utenfor weben.
