BEDRIFTSTEKNOLOGI

Hvordan skal nettet prises?

Telenor har allerede signalisert at man vurderer å endre sin ADSL-prising, og flere operatører tenker i de samme baner. Men hvem skaper egentlig verdiene på nettet? Hvor mye skal Internett koste, og hvem bør inntektene fordeles på? Håkon Styri inviterer deg til debatt.

Håkon Styri
14. juni 2002 - 15:23

To begivenheter denne våren har satt søkelys på prising av Internett. Først luftet Telenor noen tanker om å endre prisingen av ADSL. Deretter kom konkursen i KPNQwest hvor en rekke tjeneste- og innholdsleverandører har skiftet nettoperatør, og en rekke nettoperatører trenger nye samtrafikkavtaler.

Slikt fører til at det blir fokus på pris.

Hva koster det å være nettoperatør?
Nettoperatørene har kunder med ulike behov som er fordelt mellom to ytterpunkter, den rene brukeren som hovedsakelig henter inn informasjon, og den rene innholdsleverandøren som sender informasjonen ut.

I den førstnevnte gruppen er det ganske stor variasjon i bruksmønsteret, mange vanlige brukere sender mye informasjon fra seg, mens det er en god del informasjonsleverandører som hovedsakelig pumper informasjon ut. Ett eksempel er nettavisene.

Vi må uansett ikke glemme at Internettet brukes både til innholdsdistribusjon og til kommunikasjon mellom to eller flere parter.

Jeg har ikke tenkt å fundere på hva som gikk galt med KPNQwest, men det kan være greit å se litt på hva det koster å være nettoperatør. Veldig grovt forenklet har nettoperatøren utgifter til etablering og drift av egen infrastruktur, og utgifter til samtrafikk for å knytte seg til resten av Internettet.

Mange operatører kan dele samtrafikkutgiftene inn i to typer med svært forskjellig kostnad: Samtrafikk med lokale nettoperatører og samtrafikk til utlandet. I Norge er det stor forskjell på disse prisene, særlig dersom man driver sin virksomhet i Oslo-området.

Hva er det de gjør, egentlig?
Vi kaller dem stort sett for ISPer (Internet Service Providers), men det er stor forskjell på nettoperatører etter hva slags virksomhet de fokuserer på. Vi kan grovt dele opp aktivitene i fire klart forskjellige typer:

  • Aksessleverandører, som leverer nettilknytning til bedrifter og private hjem
  • Nettverter, som leier ut tjenermaskiner eller plass i maskinrom for å gi tjeneste- og innholdsleverandører en kostnadseffektiv tilknytning til nettet
  • Ryggradsoperatører, som leverer sambandskapasitet mellom byer, land og kontinenter
  • Til slutt har vi samtrafikkpunkt, som knytter flere nettoperatører sammen og formidler trafikk mellom disse



Norske innholdsleverandører




de norske samtrafikkpunktene (NIX)

er







Bredbåndsstorforbrukerne










Halvt lukkede nett?




@Home




walled garden



BådeKonkurransetilsynetogPost- og teletilsynetmå på banen i en slik debatt.





Bredbåndsutopien


digi.nogladnyheten at Hollywood hadde åpnet for film på nettetIntertainer





Framføringsrett






Det er mulig at noen avdigi.nos lesere kan ha interesse av å se på hva de amerikanske bredbåndsleverandørene tenker på med hensyn til prising. Du finner i så fallen bakgrunnsartikkel på Business Week

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.