Flere og flere får dårlig samvittighet hvis de tar seg en pause i 12-tiden, selv om det er aldri så velfortjent.
Hvorfor vi dropper lunsjen? Selvfølgelig fordi vi har så mye å gjøre, vil mange si. Logisk nok. Alle har i dag mye å gjøre, ikke bare på jobben, men også i fritiden. Koordineringen i grenselandet jobb/fritid er kanskje det aller verste.
At vi dropper lunsjen (og kanskje også frokosten), tror jeg ikke skal bagatelliseres. Det kan være et sykdomstegn i tiden. Er vi i ferd med å miste dimensjonene i hverdagen? Hva er viktig - hva er mindre viktig? Og hva er det verste som kan skje hvis jeg ikke får gjort alt jeg tenkte å gjøre i dag? Skjer det egentlig noen katastrofe?
Baguette-salget går til himmels. IT-folk og andre stresskuler inntar lunsjen stående eller på vei til neste viktige møte. Som kanskje egentlig ikke er så viktig? Hva blir neste trend? Kanskje at vi tar oss tid til en times lunsj og heller jobber enda lenger, slik man gjør i mange andre land? Men noen må jo hente og bringe mine og dine og våre barn...
Selv akter jeg å starte lunsjbar. Der skal jeg lansere et nytt produkt - en nysmurt, fristende baguIT. Kanskje får jeg til og med stressede IT-folk til å trekke på smilebåndet mens de tygger om kapp med klokka?
God lunsj!
