Hvorfor ikke prøve et nesten-hjemmekontor?

Skal vi føle oss hjemme på kontoret, og hvordan føles det å ha kontoret hjemme? Kanskje er det beste en mellomting?

Hjemmekontor er så mangt. For noen betyr det å arbeide hjemmefra noen dager i måneden. For andre betyr det at enkelte arbeidsdager aldri tar slutt, selv om man kommer seg hjem. For et mindretall betyr det at man ikke har noe annet kontor enn i hjemmet.

Jeg tilhører den siste gruppen, nesten. Konsulenter bør bruke tiden hos kunder og ikke på sitt eget kontor, så det er ingen ulempe. I praksis har jeg til tider mer lommekontor enn hjemmekontor. Jeg er en e-nomade. Vi blir stadig flere, og vi er egentlig ikke så mye hjemme.

Det blir ofte helt feil å snakke om hjemmekontor.

Bortekontoret
Konsulenter og vikarer er mer på andres kontor enn sitt eget, og i denne situasjonen er det en fordel om arbeidsgiver har tilrettelagt for fjernarbeid. Det er da mye mer praktisk enn å måtte fyre opp hjemmekontoret hjemmefra etter en lang dag på besøk hos en kunde.

Dersom hjemmekontoret krever bredbånd er det sikkert en fordel at hjemmekontoret er hjemme, men holder det med oppringt tilgang ser jeg ingen grunn til å arbeide hjemmefra. Den største gleden jeg har hatt av fjernarbeid selv har vært å arbeide fra hytta. Hvorfor nøye seg med å jobbe to dager hjemmefra dersom det er mulig å være fire dager på hytta?

Mine gamle kolleger i Telenor ristet oppgitt på hodet da jeg foreslo at bredbånd til campingplasser var en interessant tjeneste. (Ok, det gjorde de da jeg foreslo å satse på Internett på hotellrom også...) Nå er det mulig at IT-arbeidende fremdeles er kraftig underrepresentert i bobil- og caravan-miljøet, men fordi jeg har flere campingplasser enn nettkaféer i rimelig avstand fra hytta lever jeg fremdeles i håpet.

Dersom noen trekker på skuldrene over forslaget om bredbånd på campingplasser: Er idéen om bredbåndsbobilen så mye verre en alt snakket om bredbåndsmobilen.

Bredbåndsmobilen
Venter jeg utålmodig på UMTS? Nei, jeg tror det er en stund til at jeg får UMTS-dekning på hytta og personlig har jeg begrenset behov for bredbåndstjenester når jeg tar buss, trikk eller taxi i byene. I de fleste tilfeller klarer jeg å finne IP-soner eller fastlinjer, og skulle det knipe klarer jeg som regel å dekke behovet mitt med GPRS.

UMTS-operatørene som påstår at det er terminalene vi venter på før UMTS-nettene kommer i gang, er på villspor. Det er ikke terminalene det vil stå på, det er tjenestene og innholdet. Det hjelper ikke med all verdens terminaler dersom vi ikke får tjenester som rettferdiggjør UMTS.

Nåvel, det var en avsporing.

Utenlandskontoret
Dersom anledningen byr seg, sier jeg slett ikke nei til å fjernarbeide fra varmere steder enn Norge. Hvorfor i all verden skulle jeg kaste meg på et fly tilbake til hjemmekontoret dersom alternativet er et par dagers fjernarbeid med utsikt over middelhavet?

Heller ikke her har jeg hatt behov for UMTS. Jeg leser e-post over helt vanlig GSM og setter en begrensning på hvor store meldinger jeg vil laste ned. Dersom det skulle komme noen store meldinger er det som regel ikke så langt til nærmeste nettkafé.

Når jeg reiser utenfor engelsktalende land har nettkaféer gjerne den fordelen at de som driver den snakker bedre engelsk enn gjennomsnittet. (Og om det kniper er Babelfish noen tastetrykk unna.) De vet ofte hvor jeg får kjøpt adaptere og ande livsviktige ting i nærheten. Det kan godt hende at framtidens UMTS-tjenester kan hjelpe meg med dette også, men jeg tror det er veldig lenge til mobiltelefonen serverer mat og drikke når jeg arbeider.

Nesten-hjemmekontoret
Borte er bra, men hjemmekontoret er best mener sikkert mange. Jeg vet ikke helt. Ikke alle har hjem som egner seg til å arbeide fra. Noen ganger er det kun mulig å arbeide etter at barn har lagt seg, andre ganger er det bråk fra naboer som pusser opp, fester eller krangler, for ikke å snakke om gravearbeid i gata.


Selv hjemmekontor må ha et godt arbeidsmiljø.

For min egen del bruker jeg stadig vekk en løsning som er nesten-hjemme. En kopp kaffe på nærmeste kafé koster bare litt mer enn avisene jeg leser gratis mens jeg drikker kaffen. Etter hvert har stamkaféen fått IP-sone. Jeg får med andre ord god valuta for kaffepengene.

Noen kaféer egner seg dårlig til å arbeide eller ha møter, men det finnes mange som er brukbare. Noen kan bli mye bedre, og kanskje er dette en nisje med gode muligheter. Det er en overetablering av kafeer, men det er ikke så dyrt å bygge om disse slik at det er mulig å snakke uten at folk på nabobordet hører alt.

Hjemmekontor er best når det ikke må brukes hjemme.

Til toppen