Hvorfor "Jackpot" men ikke "Vil du bli millionær?"

Hvorfor ble Djuices "Vil du bli millionær?" stanset av Lotteritilsynet, mens Telenors "Jackpot" passerte det samme nåløyet? Advokat Thomas Rieber-Mohn har sett nærmere på hvilke regler som gjelder for mobilspill.

Det har de siste måneder vært mye diskusjon rundt lovligheten av ulike mobilspill. Djuices "Vil du bli millionær" ble stanset av Lotteritilsynet i november i fjor, mens Telenors "Jackpot" er blitt godkjent av det samme tilsynet for en prøveperiode på ett år.

Kritikken mot godkjennelsen av "Jackpot" har vært kraftig og har i stor utstrekning vært knyttet til lotterilovens (lov nr 11/1995) bestemmelser. Imidlertid har ikke all denne argumentasjonen vært like godt fundert ut fra et rettslig perspektiv. Jeg vil derfor i det følgende gjøre et forsøk på å klargjøre hvilke begrensninger lotteriloven oppstiller når det gjelder mobilspill.

1. Lotterilovens virkeområde

Lotteriloven gjelder nemlig ikke for alle typer mobilspill. Den gjelder for spill, herunder mobilspill, hvor deltakerne mot å yte et innskudd kan vinne en gevinst, og hvor utfallet helt eller delvis beror på tilfeldigheter. Spillet må med andre ord ha et lotterielement for å falle inn under loven. Rene ferdighetsspill, det vil si spill hvor utvelgelsen av vinnere utelukkende baseres på spillernes ferdigheter, faller således utenfor. Lotterielementet kan imidlertid godt være kombinert med ferdighetsbaserte kriterier. Det er nok for å anvende loven, at utfallet delvis bygger på tilfeldigheter.

I "Vil du bli millionær" var det om å gjøre å raskest mulig svare riktig på et gitt antall spørsmål. Mange ville umiddelbart karakterisere dette som et ferdighetsspill, da det er spillernes kunnskaper og evne til å svare raskt som synes å ligge til grunn for utvelgelsen av vinnere. Lotteritilsynet og Kulturdepartementet delte imidlertid ikke denne oppfatningen. I sine vedtak i saken konkluderte disse instansene med at spillet var å anse som lotteri i lovens forstand, idet de ble lagt vekt på enkelte trekk ved spillet som tilsa at lotterielementet var tilstede:

  • Hvert spørsmål var ledsaget av ulike svaralternativer
  • Det var tilfeldig hvilke spillere som fikk hvilke spørsmål
  • I kvalifiseringsomgangen ble det lagt vekt på hvor lang tid som var gått med til å besvare de ulike spørsmålene.

Samlet sett fant tilsynet og departementet ut fra disse momentene at spillet ikke var et rent kunnskapsspill og at det således klart falt inn under lovens lotteridefinisjon.

"Jackpot", som fungerer etter samme prinsipp som de tradisjonelle "enarmet banditt"-spillene, har derimot utvilsomt et lotterielementet.

En forutsetning for å anse noe som et lotteri i lovens forstand er dessuten at deltakerne må yte et innskudd for å delta. For mobilspill kan det spørres om det å betale for selve teletjenesten kan regnes som et innskudd i lovens forstand. Dette må trolig bero på en konkret vurdering.

I en rykende fersk avgjørelse har Kulturdepartementet slått fast at i tilfeller hvor mobilspill koster mer enn ordinære teletakster per telleskritt skal lotterilovens innskuddsvilkår anses å være oppfylt.

2. Tillatelse

For mobilspill som etter omfattes av lotteriloven oppstiller loven enkelte restriksjoner. Viktigst er kanskje at slike mobilspill krever tillatelse fra Lotteritilsynet. Slik tillatelse forutsetter selvsagt at lovens øvrige vilkår er oppfylt. Lotteritilsynet kan dessuten oppstille tilleggsvilkår i forbindelse med en konkret tillatelse. For eksempel inneholder vedtaket om å tillate "Jackpot" en lang liste med slike tilleggsvilkår (se http://www.lotteritilsynet.no/vis_sak.asp?sak=99 ).

3. Veldedig formål

Mobilspill som omfattes av loven må dessuten skje til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål. "Jackpot" drives til inntekt for 10 ulike frivillige organisasjoner, og henhold til vilkårene i tillatelsesvedtaket skal minst 40 prosent av omsetningen, med fradrag av gevinster, gå til disse.

4. Aldersgrense

Selve lotteriloven oppstiller kun aldersgrense når det gjelder gevinstautomater (hvor grensen er 18 år). Denne aldersgrensen gjelder fysiske spillapparater og kan, slik loven er utformet, vanskelig tolkes til å omfatte mobilspill. For "Jackpot" er det imidlertid satt som tilleggsvilkår for selve tillatelsen (jf over) at spillet gis en aldersgrense på 18 år.

5. Mobilspill som ikke rammes av loven

Mobilspill som ikke omfattes av loven er ikke underlagt tilsvarende restriksjoner. Slike spill kan altså drives uten tillatelse fra Lotteritilsynet og uten at inntektene må gå til veldedige formål. Det gjelder heller ikke noen lovbestemt aldersgrense for slike spill. Denne friheten gjelder blant annet for de rene ferdighetsspill uten det nødvendige lotterielementet i seg. Det er i denne sammenheng uten betydning at deltakerne kan vinne pengepremier, så lenge lotterielementet (tilfeldig utvelgelse) er fraværende ved kåringen av vinnere.

6. Konklusjon

På bakgrunn av ovennevnte kan det synes som debatten rundt mobilspillene så langt har vært noe hemmet av debattantenes manglende kjennskap til lotteriloven og dens virkeområde. Lotteriloven er til for å regulere lotterier, ikke for uttømmende å fange opp uheldige sider ved mobilspill. Lotteriloven er et kompromiss mellom de særlige hensyn som gjør seg gjeldende hvor vinnere utpekes på grunnlag av tilfeldigheter, den har ikke som formål å kontrollere ny teknologi. Kritikken av mobilspill treffer således i seg selv nokså tilfeldig når den ukritisk kobles til lotterilov og lotteritilsyn. En annen sak er selvsagt at andre lover kan tenkes å gi skeptikerne ytterligere slagkraft, f eks markedsføringsloven og personopplysningsloven.

Til toppen