Men først: Hva er Den nye Økonomien?
Den kjennetegnes av høy økonomisk vekst samtidig som en har lav inflasjon. Et typisk eksempel er USA som siden 1994 har opplevd en enestående økonomisk vekst på fire prosent hvert år samtidig som inflasjonen er nede på et historisk lavt nivå på 1,9 prosent. I tillegg er arbeidsledigheten på sterk retur - fra seks til fire prosent.
Sett med tradisjonelle økonomiske øyne er dette å opheve noen av samfunnsøkonomiens tyngdelover: Det skal være umulig å ha så sterk vekst i etterspørselen uten sterk inflasjonsvekst. Hva er årsaken?
Det er flere årsaker, men alle har én fellesnevner: Informasjonsteknologi.
Vi kan bryte dette ned i sine enkelte elementer: I både USA, Sverige og Finland har man en stor og kraftig voksende IT-sektor. I USA er det alle aspekter av IT-industrien (tele, data og media) som driver denne utviklingen med Internett som en spydspiss. I Sverige og Finland er det mobiltelefoni som er den sterkeste drivkraften. I land som Irland og India er det programvare som er grunnstammen. Det som kjennetegner denne industrien er at den leverer produkter med stadig fallende priser til nær sagt all annen industri. I den utstrekning annen industri klarer å nyttiggjøre seg IT som innsatsfaktorer i sine egne produkter, kan de kostnadseffektivsere sine leveranser, samtidig som produktene får høyere verdi for sluttbruker.
Et eksempel er bilindustrien. Uten utviklingen innen tele, data og media ville ikke bilprodusentene klare å lage de effektive motorene de nå lager, det sikkerhetsutstyr som enhver bil har, eller de informasjonssystemer (i form av radio, dashbord) som de nå kan levere. Uten veksten i IT-sektoren kunne ikke helsevesenet hatt samme nivå som i dag, matvareproduksjonen kunne ikke vært så effektiv, og finansielle tjenester kunne ikke vært i stand til å levere så differensierte tjenester som de gjør i dag.
Men hva er de underliggende årsakene til at enkelte land har kommet lenger i å utvikle Den Nye Økonomien enn andre. Enten det er USA, Sverige, Finland, Irland eller India - alle land med vidt forskjellige politiske systemer - har de én ting til felles: De har tatt politiske initativ til å oppmuntre til teknologiske innovasjoner, til å åpne opp sine markeder, til å deregulere telesektoren tidligere enn andre land, og til å føre en finans- og skattepolitikk som har oppmuntret til entrepenørskap og grundervirksomhet.
For å være konkret:
- Oppmuntring til teknologisk innovasjon, det betyr satsing på forskning og utvikling. I motsetning til alle de andre landene er den norske regjeringens bidrag til FoU synkende. Investeringene i IT-sektoren ligger nå på cirka tre prosent mot over fire prosent i de øvrige landene.
- Konkurranse innen telesektoren ligger langt etter de andre landene; Telenor har fremdeles 90 prosent av markedet, og regulatoriske myndigheter er lite villige til å gjøre noe med å øke konkurransen på aksessnettet.
- Det er en langt mindre rom for - av skattemessige grunner - risikovillig kapital, etc. til å hjelpe nye, innovative firmaer i gang. Det aller meste av kapitalen - og eierskapet - kommer fra Sverige; vi er allerede nå i ferd med å flagge ut viktig kompetanse. Opsjonsordninger og gunstigere kapitalbeskatning har nesten vært fyord her i landet til nå, til tross for at dette har vist seg som en egnet ordning for entrepenørskapog for å beholde nøkkelkompetanse her i landet.
- Den Nye Økonomien er et resultat av en politikk som oppmuntrer til teknologisk innovasjon, som tilrettelegger finansmarkedene for å få risikofylt kapital inn i grunderbedrifter, som tilpasser regelverk og avgiftsordninger for nye og digitale handels- og samarbeidsformer.
Dét er årsaken til at Norge har kommet så sørgelig kort i den Den Nye Økonomien.
Tidligere "Skråblikk" fra Arild Haraldsen finner du nedenfor:
Når IKEA ommøblerer nettet
Når nettene blir lange og brede
To-kanal-strategien virker
Den friksjonsløse kapitalisme
Kina bygger ny mur på Internett
Når markedet sprenges i biter
Hvem skal arve Internett?
Arild Haraldsen: -Avlys fusjonen nå!
Internett - et teleteknisk paradigmeskifte
Bill Gates - genial strateg eller paranoid bølle? - Del 2
Bill Gates - genial strateg eller paranoid bølle? - Del 1
E-handelens mange ansikter
Digital radio er mer enn bedre lyd
9. desember 1968: Verdens første multimediademonstrasjon
Vår største industripolitiske skandale
Nettet utkonkurrerer hodejegerne
En psykologs visjon ble til Internett
