Redpill Linpro er i ferd med å utvikle en egen Noark 5-kjerne til Alfresco, et friprogbasert system for innholdsforvaltning. Det har utløst en debatt med deltakere som Halvor Wall i Software Innovation, Martin Bekkelund i Friprogsenteret og Margrethe Gleditsch i Redpill Linpro.

Hvorfor slåss du, Halvor?

Software Innovation tjener jo selv på åpen kildekode, påpeker Margrethe Gleditsch.

For to uker siden kunngjorde åpen kildekodeleverandøren Redpill Linpro at de utvikler en egen Noark 5-kjerne til Alfresco, et friprogbasert system for innholdsforvaltning. Noark er en standard fra Riksarkivet som sak- og arkivsystemer i norsk forvaltning må følge. Redpill Linpro argumenterte med at Noark-løsninger i friprog vil bryte Microsoft-monopolet.

Halvor Walla i Software Innovation, som leverer Noark-løsninger basert på Microsoft-teknologi, repliserte med at Friprog er en langt farligere monopolfelle. Det utløste et motinnlegg fra Martin Bekkelund i Friprogsenteret, – Direkte feil og logisk vranglås. Walla svarte med et nytt innlegg: – Klare fordeler med lisensmodellen

Her fortsetter debatten med et innlegg fra Margrethe Gleditsch, administrerende direktør i Redpill Linpro.

Halvor Walla bedyrer at hans kunnskap om markedet for åpen kildekode er godt oppdatert. Det skulle vel også bare mangle, ettersom markedet for åpen programvare i større og større grad overlapper markedet for lukket programvare. Hans kunnskap om åpen programvare som sådan er det derimot større grunn til å stille spørsmålstegn ved. At «lisensiert standard programvare» ikke er noen motsats til åpen programvare, som jo også er lisensiert, og at «standard» ikke er en unik egenskap for lukket programvare, er nok noe Walla bør få med i sin neste oppdatering om åpen programvare.

Walla diskuterer så kostnadsbildet for programvareanskaffelser. Her tror jeg de fleste argumenter er godt kjent. De kommer også godt frem i diskusjonen som følger Wallas innlegg, så jeg skal ikke stjele mer av lesernes tid på det utover å fastslå det er av liten allmenn interesse at Walla og jeg skal forsøke å diskutere oss frem til hva kunden bør velge.

Å hevde at muligheten til å kunne se alt som skjer under panseret, fremfor et motorrom formet som en sort boks, gir økt fare for monopollåsing i forhold til hvem som kan utføre service, reparasjoner eller forbedringer faller på sin egen urimelighet.

At Walla ønsker å bagatellisere problemstillinger rundt leverandørlåsing ved å forsikre at kunden kan få velge mellom «en rekke godt kvalifiserte leverandører», eller et utvalgt knippe merkevareverksteder om du vil, er også noe jeg tror jeg skal overlate til kundene å mene noe om. Likeså også om innovasjonstakten er raskere i et lukket økosystem enn i et åpent.

Wallas avsluttende kommentarer om åpen kildekode er det imidlertid større grunn til å feste seg ved. De vitner om et syn på programvareøkosystemet som mange av oss forbinder med 1990-tallet.

«Bak mange initiativ med fri programvare er det for få ressurser til at produktene kan tilbys standardisert og med høyt funksjonsnivå» sier Walla. Og så det er sagt: For enkelttilfeller er jeg enig. På samme måte som langt fra alle satsninger på lukket programvare bærer frukter. Wallas uttalelse skjærer imidlertid all åpen programvare over en lest, og det fremstår som et lite godt fordekt forsøk på å assosiere åpen programvare med hobby-utviklere som lager programvare på gutterommet.

Det er flere ting å bemerke her. Først: det er naturlig at Software Innovation som leverer spesialprogramvare for enkeltnasjoner er blant de siste til å merke den disruptive effekten åpen kildekode har i bransjen som helhet.

Videre: Når Redpill Linpro setter seg fore å produsere Noark-integrasjon for våre kunder vil vi selvfølgelig legge inn det som er nødvendig av ressurser for å sørge for at resultatet har det funksjonsnivå som er påkrevet i markedet løsningene skal konkurrere i. Noe annet ville jo være meningsløst.

Og til slutt: Accentures Chief Technology Architect Paul Daugherty uttalte i 2010: «What we are seeing is the coming of age of open source.»

(Se Investment in Open Source Software Set to Rise.) I januar 2011 slo Accenture fast at 78 prosent av deres kundebase på verdensbasis bruker åpen kildekode (se First-Hand Insight into Open Source Trends).

Av verdens ti største websider bygger ni sin tekniske plattform på åpen kildekode, den eneste som ikke gjør det er Windows Live (se alexa.com/topsites).

Betyr det at 78 prosent av Accentures kunder, eller at Google, Twitter, Youtube, Facebook og Wikipedia lever på stupet av en monopolfelle?

Jeg tror ikke det. Åpen kildekode er i dag big business, og utvikles aller mest av verdenslederne innen IT. Google anslår at de alene har produsert over 20 millioner linjer kode til åpen kildekode-prosjekter, og jeg skal ikke spekulere over hvilken dimensjon det er i forhold til Software Innovations produksjon.

Og verden er aldeles ikke sort-hvitt: Microsoft seilte i april i år inn på topplisten over bidragsytere til Linux-kjernen. Det er også godt kjent at for eksempel Microsoft, SAP og Apple alle benytter åpen kildekode i sine produkter. Så uten disse mange initiativene Walla snakker om, som en gang startet med knappe ressurser, ville både Software Innovation og deres kunder i dag måttet betale vesentlig mer for vesentlig mindre funksjonalitet enn det som er tilfelle på svært mange områder.

Software Innovation vet dette, de har selv vurdert åpen kildekode og kommet til at det er hensiktsmessig å bruke. Så hvorfor slåss imot snarere enn å unne kundene å gjøre det samme?

Jeg foreslår at Walla lever som han prediker, og faktisk avventer satsningen fra Redpill Linpro og så lar kundene få vurdere hvilket kostnadsbilde som er mest tiltalende. I mellomtiden må han selvfølgelig gjerne sørge for at Software Innovation videreutvikler sine egne produkter for å møte konkurransen, men å forsøke å diskreditere åpen programvareutvikling som løsningsform basert på skremmebilder fra historiens skraphaug blir bare et slag i luften.

Til toppen